På tide å gjøre endringer?

Det er vel på tide med en aldri så liten opptatering her inne på bloggen min tenker jeg. Og akkurat det har jeg endel tanker rundt. Hittil har dette vært en åpen blogg, men nå vurderer jeg og gjøre det slik at ikke alle har tilgang til den. Det vil si at de som vil følge bloggen min videre må sende meg sin e-postadresse, slik at jeg får lagt de til. Grunnen til at jeg velger og gjøre dette er at jeg vil føre en mere åpen og ærlig blogg, ikke det at jeg ikke har vært ærlig hittil, men jeg føler for og dele mine tanker og følelser med mennesker som jeg vet bryr seg om meg. Denne endringen vil nok skje i løpet av desember måned. Så dersom du ønsker og følge min bloggen videre så send meg en e-post adressen din, slik at jeg får lagt deg til. Du kan sende den enten via min e-post eller på Nettby.

Svineinfluensa og Tamiflu.

Forlden dag så stod jeg i en milevis lang kø på apoteket, eller rettere sagt apotekene. 2 forskjellige apotek faktisk. Sitter igjen med en følelse av at svineinfluensa og tamilflu hysteriet er over alt nå om dagen. Det var lett og se hvem som skulle ha Tamilfu, fordi at de måtte fylle ut et bestemt skjema som de stod og holdt håpefult mellom labbene sine i håp om at nettopp de skulle få Tamilfu. Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, lenge og vel, i 35 minnutt på et apotek, og hele 50 minutt på et annet, og det kun for og oppleve at de ikke hadde det som jeg skulle ha. Jeg skulle ikke ha Tamiflu, bare så det er sagt. Jeg har forøverig ikke spor av noe influensasympotmer i det hele tatt. Jeg skulle derimot ha smertestillende. Det var sinnsykt irriterende og stå i kø i 55 minuttter tilsammens, mens jeg satt igjen med en følelse av at "Tamiflu-folket" ble prioritert. Jeg har en liten anelse om at det er mange som skaffer seg Tamiflu bare for og ha det, i tilfelle rotte-felle som er et utrykk som jeg bruker. Svineinfluensa hysteriet når kanskje sitt høydepunkt i disse dager, eller? Men det er vel kanskje ikke så rart med all den "svineinfluensa-propagandaen" som man leser om på internett hver bidige dag, hver eneste time og samt i avisene nå om dagen. Sant og si begynner jeg og bli temelig lei.

Mange reagerer sikkert på at jeg sier "svineinfluensa-propagandaen", grunnen til jeg bruker det utrykket er at enten så leser man om enten for eller mot vaksinen mot den beryktede og fryktede infuesaen. Det som fanger mest min oppmerksomhet er det jeg vil kalle de såkalte "motsandsgruppene" av vaksinen. Missforstå meg rett. Jeg har selv ikke tatt vaksinen og har heller ingen planer om og gjøre det. Men jeg blir uansett ganske lei av og lese eller komme over alle de nyhetene om forskning og teoriene mot vaksinen. Det er greit og opplyse folket, men er det nødvednig og skremme de som allerede har tatt vaksinen enn aller høyst nødvendig? Kanskje det hadde vært noe og tenke over i blandt?

Bare for vel ca 2 uker siden ble det altså Tamiflu fritatt for at man måtte ha resept på det, og folk strømmer til apotekene som aldri før. Det er jo rene folkevandringen jo. Altså jeg skjønner godt de som er syk og som må ha det, men de som bare skaffer seg det for og ha det, synest jeg faktisk blir litt feil. Selvom apotekene sitter på store lager med Tamiflu, så vil nok de lagerene bli tømt før eller siden mest sansynelig, og tenk da på alle de som har Tamiflu i hus, og som egentlig ikke har bruk for det akkurat da. På en måte så synest jeg kanskje at det ble litt feil at Tamiflu ble fritatt for at man ikke måtte ha resept på det, men det er nå en gang min mening da.

Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, og på apotek nummer 3 så endelig så lykkes jeg så og si. Det var vel og merke etter mye akkedering. For legen min hadde nemelig skrevet ut 30 mg tabetter til meg, og de hadde bare 10 mg tabletter med den typen smertestillende som jeg skulle ha. Men heldigvis så fikk jeg tilsvarende dose i 10 mg tabletter, som jeg skulle hatt i de som var 30 mg. Så takk til farmasøyten for den til slutt gode sammarbeidsviljen. Vedkommede så kanskje det at jeg der og da holdt på og krepere av smerte, hvertfall føltes det slik der og da.

Så nå om dagen når jeg ser noe om svineinfluensa eller vaksinen på internett eller i avisene, så hopper jeg glatt over det. Jeg tenker nå her jeg sitter som så, får jeg "nasse-nøff-syndromet", så får jeg det så enkelt er det. Men satser da selvfølgelig på at jeg ikke kommer til og få det i det hele tatt. Det er en ting til som svirrer bak i hodet mitt, når alle mulige slags folk skal være så sabla opptatt av og informere alle andre de har kontakt med på nett med alt de kommer over fra alle muligens slags aviser og andre nyhetskilder; er det virkelig nødvendig og dele/ kommentere hver bidige ting en kommer over? Og det gjelder både om det er ente for eller mot vaksinen mot nettopp "nasse-nøff-syndromet".

Vårt liv kan ikke være fullkomment uten venner.

Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.

Jeg hadde aldri greid meg uten vennene mine. Skjønt en del utskiftning opp i gjennom årene har der selvsagt vært. Men slik er det vel for alle vennskap vil jeg tro. Man kan på en måte si at en vokser i fra hverandre, og at man gjennom oppveksten og senere i livet får forskjellige interesser. På den måten så danner hver og enkelt seg nye relasjoner. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at absolutt alle vennene en har blir skiftet ut med nye, noen står sammen og holder vennskapet så og si livet ut. Skjønt enkelte hindringer på vegen vil en alltid komme over, men er vennskapet 100% ekte, så overlever vennskapet også uenigheter, krangler og uhensiktsmessig oppførsel, og dette kan jo selvsagt komme fra begge vinkler, for ingen er feilfrie, akkurat det er viktig og huske på når det eventuelt stormer som verst rundt et vennskap.



Selv så har jeg hatt både små og litt større disputter med de vennene som står meg nærmest i dag, men vi har alltid greid og ordne opp i det. Det har vi greid ved hjelp av og snakke med sammen om hva som utløste disputten, og selvfølgelig også høre på hverandre hva en har tenkt og følt på. Og på denne måten så burde voksne mennesker kunne greie og ordne opp i ting som stormer rundt vennskapet, og det er viktig og huske på at et vennskap som ikke tåler alt som blir sagt, vil ikke holde i det avgjørende øyeblikk. Dette kan gå begge veier. Kanskje jeg ikke tåler alt her i verden, men da er det ikke sikkert at alle andre vil kunne gjøre det heller. Skal vennskapet være sterkt nok til å kunne holde på sikt, så er det veldig viktig og respektere hverandre for den som en er.
Gode venner vokser ikke på trær, det er derfor viktig og ta vare på de vennene som du har. Du vil tilslutt komme til en fase i livet hvor du innser hvem som virkelig betyr noe for deg, så du må ikke bekymre deg for de som ligger i fortiden din, det er en grunn til at de ikke er i livet ditt nå.
"Løfter kan skaffe deg venner, men det er gjerningene som pleier vennskapet og gjør at det varer."

Morgenrus

Nå har jeg vært i jobb i over en halv måned, og alt går bare bra.
Kaffemaskina er min trofaste venn, den står der og venter på meg hver morgen når jeg kommer tuslende inn kl 07:40, 20 minutter før jeg skal begynne arbeidsdagen. God tid til en skikkelig solid dose kaffe med melk og sukker, så hender det at jeg tar en tur innom "ferga" for og slå av en prat med de som sitter der. "Ferga" kan vel kanskje høres litt mistenkelig ut, men det er ikke noe værre enn at det er et røykerom, "ferga" har ei vifte i taket som durer akkurat slik lyd som det er på fergene, derfor så har røykerommet blitt døpt for "ferga", vel og merke en ferge som aldri kommer frem da, den står på stedet hvil, og mange er nok særdeles glade for akkurat det.
Jeg drikker da min kaffe, klokka begynner og nærme seg 08:00, og det er på tide og fylle opp kaffe koppen en gang til, for så og rusle opp i 2 etg på plassen min, for så og instalere meg til dagens arbeidsøkt. Men du må ikke tro at jeg har glemt kaffemaskina selvom jeg befinner meg en etasje over den, neida, jeg rusler ned og henter kaffe akkurat som det passer meg, og noen ganger sikkert litt for ofte.Og jeg avslutter arbeidsdagen på samme måte som den begynte, når jeg er ferdig for dagen, så tar jeg meg tid til nok en kaffe i kantina før jeg rusler hjem for dagen. Lurer på om de i kantina teller hvor mange ganger jeg er nedom en arbeidsdag nettopp for og "besøke" min trofaste venn, altså kaffemaskina.

Internett, farlige saker eller just for fun?

Internett er heftige saker, man kan så og si finne ut akkurat det man vil. Og noen ganger kanskje litt mere enn akkurat det en ville vite? Nå er jeg klok av skade. Neste gang jeg skal google noe, så skal jeg tenke meg om 2 ganger, tror jeg....(dersom jeg vel og merke husker denne opplevelsen her som jeg nettopp har fått).

Selvom en person skjermer seg alt en kan på nett, så finner folk ut de utroligste ting uansett. Dette er faktisk ganske så skremmede. Men har det skremt meg vekk fra nett? Neppe, jeg kommer nok til og frese for fult framover både på nettby,facebook og her på blogg. Det er på de 3 stedene jeg oppholder meg mest. Det og debbatere på vg/db sine debattsider er herved lagt på en solid is. Der stanser alle spor fra meg ja. Men realiteten er jo at det faktisk alltid vil kunne bli sporet tilbake, men det får jeg heller bare leve med. Tror ikke at jeg har sagt/debatert i noen debatter der jeg kommer til og bli "skutt" for noe akkurat.

Selvom jeg nå har hatt denne "opplevelsen" og er lettere skremt, så sitter jeg da her enda, så det må vel bety at det skal litt mere til for og skremme meg, eller? Var det noen som sa BØ? Det hørte hvertfall ikke jeg her jeg sitter midt på natten. Men denne "opplevelsen" har jo ført til at jeg sitter igjen med mange spørsmål ja, som jeg faktisk kanskje aldri kommer til og få svar på, med mindre jeg ansetter en privat dektektiv her i Ålesund, ja det hadde vært noe det *ler*.

Nei, mine ubesvarte spørsmål nå i natt, tror jeg ikke at jeg vil ha svar på. Selvom jeg kommer til og tenke på det ja, men det får så heller være. Enkelte ting må en nok bare lære seg og leve med :p

Nei, det er ikke alltid like lurt og legge ut alt...jeg har heller ikke mitt fulle navn på facebook;)

Den som ikke kan leve med tapte fotballkamper, kan ikke holde på med det!

Fotballen er rund, det er noe vi alle er enige om. Og siden ballen er rund så kan den trille i forskjellige retninger, alt etter som hvordan underlaget er det noen som hevder, eller er det bare spillere som er på ukjent gress, og ikke helt vet hvordan de skal håndtere det nye underlaget?


Mange klubber som er på besøk i Ålesund og spiller kamp på CLS har klaget på underlaget, altså gressmatta, og det gjerne etter et tap. Så da stiller jeg meg spørsmålet er gressmatta på CLS virkelig så elendig eller er det bare motstanderen som ikke helt vet hvordan de spiller på kunstgress? Hvem vet, dette blir et evigvarende mysterium. Eller i noen tilfeller så vet jeg at motstanderen er dårlige tapere, det er ikke til og komme utenom i det hele tatt. Men det er riktig nok ikke alle som klager over gressmatta på CLS, noen innser realiteten at de spilte en dårlig kamp og fortjente og tape 3 poeng akkurat denne dagen.



På lik linje som det finnes forskjellige uttalelser fra fotballtrenere, så finnes det også forskjellige slags supportere, man kan grovt sett dele de inn i 2 grupper. 1) Medgangssupportere og 2) De som alltid er der for laget sitt uansett resultat.

La oss begynne med den første gruppen, de dukker ikke opp på hver kamp, de venter til laget sitt er inne i en god periode, for så og dra på kamp i et ørlite håp om at laget skal vinne også denne dagen, for de er tross alt medgangsupportere. Og det slår aldri feil, medgangssupporterene forlater stadion ca 10-15 minutter før kampen er avgjort. Nettopp fordi at de regner med at slaget allerede enten er tapt, eller at seieren sitter så godt inne at nå er det bare og sette i gang og feire. Men mye kan faktisk skje i løpet av de siste 10 minuttene av en fotballkamp, for det har jeg opplevd selv at laget mitt har gjort flere ganger.

Og i dette tilfellet så går det ikke ann og glemme ; Aafks Adin Brown skrev seg inn i norsk fotball historie da han som første keeper i tippeligaen ble kreditert et ordinært spillermål? På overtid av overtiden. Ja de som hadde forlatt stadion før fulltid denne dagen fikk ikke med seg at det faktisk ble poengdeling på Lerkendal denne dagen.

Dette er mitt favorittbilde fra fotball. "Nyhet for trøndere keepere kan faktisk score mål i rett bur"

Den andre gruppen, er de som alltid stiller opp, for klubben i sitt hjerte. De er med laget i tykt og tynt, og en ekte supporter forlater ikke stadion før samtlige spillere har fortall gressmatta etter spilte 90 minutter + tillegg.
En ekte supporter har dessuten greid og lære seg sangene som hyller klubben, og klubbens spillere. Og for deg som lurer på hvofor folk står i en klynge i kulden etter at kampen er over, så er det ikke for og holde varmen, men nettopp fordi at laget deres vant kampen, og vil hylle laget sitt så mye som det bare over hodet går ann.

Telefonselgere, en evig landeplage..

Vi har alle erfart å bli oppringt av telefonselgere, selvom vi har reservert oss mot denne typen landeplage. Men det er noe telefonselgerene tydeligvis ikke bryr seg om, om du er reservert eller ikke. De ringer alikavel, og akkurat når det måtte passe dem. Med andre ord de ringer altså til alle døgnets tider. Plagsomt ja, og gjett om.

De har sine slue taktikker, og prøver så godt de kan og lure alle de ringer til, og hver dag er det dessverre en god del av oss som går i fella.
Selv så har jeg reservert meg, men jeg blir oppringt alikavel, og det til alle døgnets tider. Det er så irriterende at jeg er sikker på at jeg noen ganger er så forbanna at det synest på 100 m avstand. For en stund siden ble jeg oppringt av en mobiloperatør, som var så iverig på at jeg skulle bli kunde hos dem, men den fella har jeg gått i en gang for mye, så det skjer ikke igjen.
Da jeg sa at jeg ikke var interesert, spurte selgeren meg om jeg var sikker på det. Og jeg sa ja, det er jeg sikker på, jeg er mere sikker på det, enn om jeg skal si ja i kirka. Tror jeg satte han ut litt der ja, var vel ikke akkurat det svaret han hadde forestilt seg skulle komme. ( Bare til orientering, jeg er 110% sikker på hva jeg skal svare i kirka altså, men litt må en jo få lov og kødde med den evige landaplagen vår, altså telefonselgerene).

Nå i dag så ble jeg oppringt nok en gang, men ikke spørr meg om hvem eller hva det var. Det var tidlig, klokka var ikke halv 10 enda, og telefonen ringte, og jeg så et ukjent nummer, og da så jeg rødt av sinne, tenk og ringe meg på denne tiden av døgnet. Vedkommede som ringte fikk ikke sagt så mye, jeg spurte dama i andre enden om hun var klar over hva klokken var. Også freste jeg videre at jeg hadde vært på nattevakt (hmmm, nattevakt jeg? Ja, særlig da..hehe, men igjen noe måtte jeg da ha og si siden vedkommende ringte på ei ukristelig tid av døgnet). Så sa selgeren at hun kunne ringe igjen senere, og jeg sa bare Nei, det kan du ikke! Så la jeg på. Det hele gikk litt fort for seg. Så nå sitter jeg igrunn og lurer på hvem det var som ringte. Jaja, det får være det samme, gidder ikke tenke mere på det nå. Men hva om det ikke var en selger? Hehe, det får bare være det samme det altså.

Eneste jeg er helt sikker på når det gjelder fremtidig yrkesvalg er at: telefonselger blir hvertfall ALDRI jeg, for jeg vil nemelig ikke være en evig landeplage og et stort irritasjonsmoment for det norske folk. Litt respekt for megselv har jeg tross alt, og respekt for andre også, men unntak av telefonselgere :p

Valg 2009...

Nå om dagen så virker det som om politikerene står på hvert kjøpesenter, gågater ol. Der står de da altså for å prøve og overbevise velgerne om "løgnene" sine, og prøver og forklare hvorfor akkurat du børr stemme på et bestemt parit. Men tror vi egentlig på dem?

Selv kunne jeg aldri ha vært politiker, for det og leve med så mange løgner, i mine øyner, hadde jeg ikke greid. Men vi lar oss lure år etter år, og valg etter valg. Er vi lettlurte eller? Eller er det faktisk noen som lever opp til det som de lover velgerene?



Som sagt står de rundt om kring og huker tak i deg hvor nå enn du går, sikkert ganske så irriterende kan jeg tenke meg. Heldigvis så slipper jeg dette (hvertfall hittil i år), dette er fordi at jeg ser en del yngre ut enn jeg egentlig er, og det er mange som tror at jeg ikke er fylt 18 år enda, og dermed ikke har stemmerett ved valget 2009. Så jeg må igrunn le litt inni meg når jeg ser de stakkarene som blir stoppet av de overivige politikerene, jeg sklir glatt forbi og smiler helt uskyldig, og føler meg lettet over det og ikke ha blitt stoppet i "partivelgerkontrollen".



Men er det egentlig en fordel for meg at jeg ikke blir stoppet? aner jeg igrunn så mye om de politiskepartiene og hva de egentlig står for? Svaret er nok dessverre nei

Hvordan elske seg selv?

På et nettforum hvor jeg er ganske aktiv så fikk jeg en utfordring i en lek som vi hadde, og min utfordring ble "Hvordan elske seg selv?" Jeg tror ikke at det var uten grunn at akkurat jeg fikk den utfordringen, men jeg føler at jeg ga svar "på tiltale", vel her er hvertfall det som jeg skrev:

Hvordan elske seg selv: Det er lett å elske andre, det er verre å elske seg selv. Derfor gå inn for å være ditt idol. For eksempel elsker du Britney Spears, så gå inn for å være som henne. Først og fremst er utseende veldig viktig i denne prossessen. Man må gå fort opp og ned i vekt, og har du truser på så ta de av!! Barber gjerne håret, men ha alltid en parykk liggende klar. En annen viktig ting er hvordan man oppfører seg. Har du barn så må de behandles som din nye chiwawa, de passer like godt i håndvesken som på fanget i bilen. Har du paraply så er dette også et perfekt slagvåpen! Det hjelper også og gifte seg i fylla... Drikking og festing er også veldig viktig. Du vet at du har drukket nok når du våkner på rehab. neste morning. Har du sex i fylla, så ha gjerne et kamera i nærheten.... Og skal du kysse på samme kjønn, så sørg for at hele verden ser det. Elsker du Briteny Spears, og lever etter disse reglene, vil du sakte men sikkert ta feil en dag, og elske deg selv :p

Hvor lett kan en katt bli "avhengig" av noe?

Min svigermor har en katt, ganske sær sådan, men har sine stunder der hun er skikkelig kosepus, Kinder er navnet, og katta er 12 år gammel. Og ganske så sær i matveien, og her er det ikke snakk om å være litt sær, men veldig sær. Bortskjemt kan man kanskje si, eller rettere sagt katta er bortskjemt. Det er ikke alle katter som får kokt fisk hver dag, og dersom Kinder skulle gå en dag uten så ville det bli et voldsomt baluba med mjauing, og hun ville ikke ha gitt seg før nykokt fisk lå i skåla.

Av og til så kan man begynne og lure på om Kinder faktisk er ren katt, for hun har nemelig knurret på postmannen, ja, du leste riktig, knurret. Jeg vet ikke hvem som ble mest overasket, postmannen eller svigermor. Kinder er passer også veldig godt på sitt teretorium, og du må ikke tro at noen uvedkommende slipper til uten at hun har sjekket. Hun kan mjaue og frese og som sagt knurre, helt til matmor sier at "Jammen Kinder dei må jo få lov og leike seg i hagen".
Men det er en person Kinder alltid er på vakt for, nemelig onkel Rolf. De to har ikke et særlig godt forhold til hverandre. Hver gang onkel Rolf sin bil høres i oppkjørselen forsvinner katta, dette slår aldri feil. Med unntak av en gang, Kinder hadde ikke fått med seg at onkel Rolf hadde kommet, for hun lå nemelig i matmors seng og sov da han kom. Så etter en stund kommer katta luskende inn på stua, med retning mot matfatet og den berømte fisken, plutselig fryser hun til, da er det onkel Rolf som sier "Heia, Kinder jeg er her jeg", katten forsvinner som et lyn, og er ikke og se på en god stund.

Men det var igrunn Kinders matavhengighet jeg skulle fortelle om, hun spiser jo annet enn fisk også da, ,men ikke så veldig mye at det gjør noe. Plutselig en dag så kom jeg over noen vareprøver på kattemat i posjonspakker med litt forskjellige smaker, og dette spiste Kinder med god appetitt, ja faktisk så god at hun overså den nykokte fisken totalt. Vi så spørrende på hverandre, for hva skulle vi gjøre når vareprøvene på Pussi var spist opp? De var nemelig ikke kommet i butikkene enda, men de var like rundt hjørnet. Og heldigvis for min svigermor kom varene i butikken før første ladning var spist opp. Ja, katten var rett og slett blitt avhengig av Pussi kattemat, og nå skal hun ha det så og si hver dag, hun vil fremdeles ha litt nykokt fisk innimellom, men det er Pussi som er favoritten. Ja, så lett kan en katt bli hekta på noe, og det bare av noen vareprøver...jaja det er da godt og vite at det kanskje ikke bare er meg som kan bli hekta på noe bare ved en liten smaksprøve i butikken.

Caro :)

Sommeren 2009 dro min kjære og jeg til øya Chios, som tilhører Hellas. en sjarmerende øy.
Dette var vår første skikkelige ferie sammens, og den var absolutt fantastisk :)
Vi rakk og se mye på denne fine plassen på ei uke, og vi likte oss kjempe godt der nede, men der kunne ha vært litt flere minibanker da..... Vi måtte til nabobyen Karfas for og ta ut penger, og den byen lå 4,5 km unna, men det var vel verdt turen, for når vi kom til Karfas så var der den herlige stranden :) Vi tok oss også tid til og ta en tur inn til Chios by for en liten shoppingrunde, men selve storhandelen sparte vi til den dagen vi skulle på dagstur til Tyrkia, Cesme. Der er det shopping eldorado der ja.

Det var utrolig deilig å ta seg en ferietur nå som smertene mine hadde begynt og gi seg. Så jeg så på det som en velfortjent ferie, det gjorde Johan også.

Chios 2009