Endelig fredag og helg!

Ny jobb, og nye utfordringer. 2 uker har gått, og jeg kan ikke si annet enn at jeg trives veldig godt. Veldig bra arbeidsmiljø, og koselige kolleger. Hva mer kan man forvente? Skjønt litt kjipt er det å sitte inne på kontoret og se ut når det er ca 25 grader ute og sol, men arbeidslivet tar ikke hensyn til været. Jobben må gjøres uansett, og like greit er det. Så jeg ikke kommer til en mega bunke med papirarbeid dagen etter om det ikke er sol.

Nå er det fredag, og jeg føler at jeg har velfortjent helg. For jeg er ganske sliten, skjønt det er en god måte å være sliten på når man faktisk vet at man har gjort noe konstruktivt i løpet at uka som har gått.

Helgen vil nok likevel ikke være total avslapning, vi skal rydde litt i boder i kjeller og på loftet, og kaste ting og tang i det store gule monsteret av en conteiner som står uten for oppgangen her. Så skal vi på tapet jakt med svigermor i morgen. Selvom det er tapet vi skal se på, så har jeg store planer om å snike meg ned i hobby avdelingen etter noe jeg har et lite prosjekt på gang  på. Finner jeg det ikke der, må jeg nok ringe Panduro på onsdag når jeg har fri. Det blir jo også fotball fri helg, siden kommende serierunde er utsatt pga. streik. Mener at fotballspillere må få lov til å stå litt på kravene de også. 7 dagers ferie til, etter det jeg har fått med meg, er ikke for mye for langt, spør du meg.

Mange vesker! Galskap eller hobby?

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er glad i å shoppe. Og må jo ærlig innrømme at det er noe som til en viss grad dominerer oppe i skapene på soverommet. Mange tenker jenter og klær, vel jeg har jo mer enn nok av det også, og skal ikke nekte på at det for tiden er en viss rasfare i klesskapet. Jeg må bare innrømme det, jeg er helt gal etter vesker, en av mine svakheter. Fredagkveld tenkte jeg, hmm, den veska jeg fikk av søstra mi og nevøen min har jeg ikke sett på en stund. Den ble kjøpt på Kreta eller Kypros, og er veldig liten og søt, og formet som et kattehode. Så jeg spurte min bedre halvdel om litt leteaksjons hjelp. Og det fikk jeg, jeg fikk han til og ta fram alle veskene jeg har, men nei den lille katteveska var ikke til å finne.

  Det er noe som heter let så skal du finne.....

. Ja, bare se hva vi fant :)

 Sikkert mulig at noen synes kanskje den er litt barnslig, men jeg liker den veldig godt, bare så det er sagt.

Det er ikke første gangen jeg har måtte hatt leteaksjons hjelp heller. Men min bedre halvdel har tydeligvis hatt en aldri så liten hemmelighet han,etter gjentatte veske-letningsaksjoner har han i all hemmelighet en mørk natt som han sa, tatt noen vesker i en større bag og satt de et sted jeg ikke visste om. Jeg har jo visst at jeg har mange vesker, og er jeg ute og reiser, så kan man være sikker på at jeg kommer hjem med hvertfall 2. Noen lurer sikkert på hva jeg egentlig skal meg så mange vesker som blir liggende? Men da sier jeg hva skal man med blad som bare blir liggende? I motsetning til blad som blir satt inn i en perm og ferdig med det, bruker jeg veskene og kan skifte etter humøret. Og som svigersøstra mi så veldig klokt sa for en tid tilbake, vesker det er en hobby. Og når jeg tenker meg om så er jeg helt enig.

Som jeg sa så hadde min bedre halvdel rydda unna litt, sikkert med den hensikt av at fremtidige aksjoner etter vesker som må finnes fram skulle bli lettere, hadde han rydda bort de han hadde lagt merke til at jeg ikke bruker så alt for mye. Og jeg tenkte at; seriøst det er da ikke så mange vesker jeg har! Så da min kjære kom fra det skjulte gjemmestedet med to store bager, begynte jeg virkelig å lure. Jeg visste jo at jeg har en del vesker, men at jeg har så mange........ Det kom liksom litt som et sjokk det rett og slett. Jeg har ikke telt absolutt alle sammen enda, i dag ga jeg meg når jeg kom opp i 56, når jeg gjorde et forsøk på å rydde litt i dem. Og jeg vet ikke om jeg tørr forsette og telle. Om jeg skulle finne på å gjøre det, så blir det en hemmelighet mellom veskene og meg. Så mange vesker, så kan jo man lure på hva som er den fineste jeg har? Vil jo egentlig si at den jeg brukte i bryllupet er absolutt en klar favoritt til en av de fineste.

Den kommer ikke like godt fram på bildet her som den er når man har den rett foran seg. Jeg vurderte også en stund og bruke den neste det er bilde av, men det ble den øverste her, den er finest og passer best til kjolen min.

Hva andre vesker har jeg da lurer sikkert noen på. Jeg begynte jo med å vise bilde av den katteveska, og da kan jeg jo røpe at jeg kjøpte en litt større versjon av den i sommer da vi var på bryllupsreise, og her er den:

Selskapsvesker har jeg flere av også der, men det kom vel ikke som en overraskelse. Gjorde det vel? Her er min siste "fangst" på den fronten.

Noen lurer kanskje på nå om jeg bare har vesker med dyremotiv på, men neida jeg har et variert utvalg. Nå ligger de på soverommet der min bedre halvdel ligger og sover, og jeg vil ikke forstyrre nattesøvnen for han nå, så da blir det med de bilde av de veskene jeg har tilgjengelig her inne på stua. Denne kjøpte jeg i Sverige i Arvika, er designeren Camilla Martelius som står bak denne veska her.

 

Den neste her fikk jeg med ei venninne sommeren 2006.

Man kan vel kanskje si at interessen for vesker begynte da jeg var liten.....? Tror jeg var rundt 5 år da jeg fikk denne her. Det er et uttrykk som heter tidlig krøkes. Kanskje var det nettopp denne som startet min store interesse for vesker?

Og nå når jeg sitter og mimrer litt barndom, så er det en ting jeg fikk jeg ikke kan komme utenom. Jeg husker at jeg var veldig misunnelig på et lite søtt kosedyr som min søster hadde. Mamma hadde laget det til hun ble født. Jeg aner ikke hvor mange år jeg har mast om noe lignende gjennom barndommen min. Når sant skal sies så fikk jeg jo en bamse som jeg ble veldig glad for, og jeg har den selvsagt den dag i dag. Den har vært med meg gjennom mye både på godt og vondt. Denne tror jeg at jeg fikk når jeg var 4 år gammel.

Og navnet på denne ble Bamse Brakar.

Bamse Brakar er som sagt med meg den dag i dag, og sitter i stolen på soverommet. Han ble en meget god erstatning for det hjemmelagde kosedyret som jeg ikke fikk. Det er også noe som heter bedre sent enn aldri, tror noen skrev det om meg i russeprotrettet

som lå under juletreet nå sist jul og venta på meg.

Så den som venter på noe godt og hyggelig venter ikke forgjeves. Endelig fikk jeg mitt etterlengtede kosedyr som mamma har laget, og den er til og med litt større enn den min søster fikk. Men det skulle bare mangle, jeg har venta i mange år på denne. Tusen takk mamma.♥