mandag 23. november 2009

Svineinfluensa og Tamiflu.

Forlden dag så stod jeg i en milevis lang kø på apoteket, eller rettere sagt apotekene. 2 forskjellige apotek faktisk. Sitter igjen med en følelse av at svineinfluensa og tamilflu hysteriet er over alt nå om dagen. Det var lett og se hvem som skulle ha Tamilfu, fordi at de måtte fylle ut et bestemt skjema som de stod og holdt håpefult mellom labbene sine i håp om at nettopp de skulle få Tamilfu. Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, lenge og vel, i 35 minnutt på et apotek, og hele 50 minutt på et annet, og det kun for og oppleve at de ikke hadde det som jeg skulle ha. Jeg skulle ikke ha Tamiflu, bare så det er sagt. Jeg har forøverig ikke spor av noe influensasympotmer i det hele tatt. Jeg skulle derimot ha smertestillende. Det var sinnsykt irriterende og stå i kø i 55 minuttter tilsammens, mens jeg satt igjen med en følelse av at "Tamiflu-folket" ble prioritert. Jeg har en liten anelse om at det er mange som skaffer seg Tamiflu bare for og ha det, i tilfelle rotte-felle som er et utrykk som jeg bruker. Svineinfluensa hysteriet når kanskje sitt høydepunkt i disse dager, eller? Men det er vel kanskje ikke så rart med all den "svineinfluensa-propagandaen" som man leser om på internett hver bidige dag, hver eneste time og samt i avisene nå om dagen. Sant og si begynner jeg og bli temelig lei.

Mange reagerer sikkert på at jeg sier "svineinfluensa-propagandaen", grunnen til jeg bruker det utrykket er at enten så leser man om enten for eller mot vaksinen mot den beryktede og fryktede infuesaen. Det som fanger mest min oppmerksomhet er det jeg vil kalle de såkalte "motsandsgruppene" av vaksinen. Missforstå meg rett. Jeg har selv ikke tatt vaksinen og har heller ingen planer om og gjøre det. Men jeg blir uansett ganske lei av og lese eller komme over alle de nyhetene om forskning og teoriene mot vaksinen. Det er greit og opplyse folket, men er det nødvednig og skremme de som allerede har tatt vaksinen enn aller høyst nødvendig? Kanskje det hadde vært noe og tenke over i blandt?

Bare for vel ca 2 uker siden ble det altså Tamiflu fritatt for at man måtte ha resept på det, og folk strømmer til apotekene som aldri før. Det er jo rene folkevandringen jo. Altså jeg skjønner godt de som er syk og som må ha det, men de som bare skaffer seg det for og ha det, synest jeg faktisk blir litt feil. Selvom apotekene sitter på store lager med Tamiflu, så vil nok de lagerene bli tømt før eller siden mest sansynelig, og tenk da på alle de som har Tamiflu i hus, og som egentlig ikke har bruk for det akkurat da. På en måte så synest jeg kanskje at det ble litt feil at Tamiflu ble fritatt for at man ikke måtte ha resept på det, men det er nå en gang min mening da.

Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, og på apotek nummer 3 så endelig så lykkes jeg så og si. Det var vel og merke etter mye akkedering. For legen min hadde nemelig skrevet ut 30 mg tabetter til meg, og de hadde bare 10 mg tabletter med den typen smertestillende som jeg skulle ha. Men heldigvis så fikk jeg tilsvarende dose i 10 mg tabletter, som jeg skulle hatt i de som var 30 mg. Så takk til farmasøyten for den til slutt gode sammarbeidsviljen. Vedkommede så kanskje det at jeg der og da holdt på og krepere av smerte, hvertfall føltes det slik der og da.

Så nå om dagen når jeg ser noe om svineinfluensa eller vaksinen på internett eller i avisene, så hopper jeg glatt over det. Jeg tenker nå her jeg sitter som så, får jeg "nasse-nøff-syndromet", så får jeg det så enkelt er det. Men satser da selvfølgelig på at jeg ikke kommer til og få det i det hele tatt. Det er en ting til som svirrer bak i hodet mitt, når alle mulige slags folk skal være så sabla opptatt av og informere alle andre de har kontakt med på nett med alt de kommer over fra alle muligens slags aviser og andre nyhetskilder; er det virkelig nødvendig og dele/ kommentere hver bidige ting en kommer over? Og det gjelder både om det er ente for eller mot vaksinen mot nettopp "nasse-nøff-syndromet".

fredag 20. november 2009

Vårt liv kan ikke være fullkomment uten venner.

Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.

Jeg hadde aldri greid meg uten vennene mine. Skjønt en del utskiftning opp i gjennom årene har der selvsagt vært. Men slik er det vel for alle vennskap vil jeg tro. Man kan på en måte si at en vokser i fra hverandre, og at man gjennom oppveksten og senere i livet får forskjellige interesser. På den måten så danner hver og enkelt seg nye relasjoner. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at absolutt alle vennene en har blir skiftet ut med nye, noen står sammen og holder vennskapet så og si livet ut. Skjønt enkelte hindringer på vegen vil en alltid komme over, men er vennskapet 100% ekte, så overlever vennskapet også uenigheter, krangler og uhensiktsmessig oppførsel, og dette kan jo selvsagt komme fra begge vinkler, for ingen er feilfrie, akkurat det er viktig og huske på når det eventuelt stormer som verst rundt et vennskap.



Selv så har jeg hatt både små og litt større disputter med de vennene som står meg nærmest i dag, men vi har alltid greid og ordne opp i det. Det har vi greid ved hjelp av og snakke med sammen om hva som utløste disputten, og selvfølgelig også høre på hverandre hva en har tenkt og følt på. Og på denne måten så burde voksne mennesker kunne greie og ordne opp i ting som stormer rundt vennskapet, og det er viktig og huske på at et vennskap som ikke tåler alt som blir sagt, vil ikke holde i det avgjørende øyeblikk. Dette kan gå begge veier. Kanskje jeg ikke tåler alt her i verden, men da er det ikke sikkert at alle andre vil kunne gjøre det heller. Skal vennskapet være sterkt nok til å kunne holde på sikt, så er det veldig viktig og respektere hverandre for den som en er.
Gode venner vokser ikke på trær, det er derfor viktig og ta vare på de vennene som du har. Du vil tilslutt komme til en fase i livet hvor du innser hvem som virkelig betyr noe for deg, så du må ikke bekymre deg for de som ligger i fortiden din, det er en grunn til at de ikke er i livet ditt nå.
"Løfter kan skaffe deg venner, men det er gjerningene som pleier vennskapet og gjør at det varer."