tirsdag 18. august 2009

Telefonselgere, en evig landeplage..

Vi har alle erfart å bli oppringt av telefonselgere, selvom vi har reservert oss mot denne typen landeplage. Men det er noe telefonselgerene tydeligvis ikke bryr seg om, om du er reservert eller ikke. De ringer alikavel, og akkurat når det måtte passe dem. Med andre ord de ringer altså til alle døgnets tider. Plagsomt ja, og gjett om.

De har sine slue taktikker, og prøver så godt de kan og lure alle de ringer til, og hver dag er det dessverre en god del av oss som går i fella.
Selv så har jeg reservert meg, men jeg blir oppringt alikavel, og det til alle døgnets tider. Det er så irriterende at jeg er sikker på at jeg noen ganger er så forbanna at det synest på 100 m avstand. For en stund siden ble jeg oppringt av en mobiloperatør, som var så iverig på at jeg skulle bli kunde hos dem, men den fella har jeg gått i en gang for mye, så det skjer ikke igjen.
Da jeg sa at jeg ikke var interesert, spurte selgeren meg om jeg var sikker på det. Og jeg sa ja, det er jeg sikker på, jeg er mere sikker på det, enn om jeg skal si ja i kirka. Tror jeg satte han ut litt der ja, var vel ikke akkurat det svaret han hadde forestilt seg skulle komme. ( Bare til orientering, jeg er 110% sikker på hva jeg skal svare i kirka altså, men litt må en jo få lov og kødde med den evige landaplagen vår, altså telefonselgerene).

Nå i dag så ble jeg oppringt nok en gang, men ikke spørr meg om hvem eller hva det var. Det var tidlig, klokka var ikke halv 10 enda, og telefonen ringte, og jeg så et ukjent nummer, og da så jeg rødt av sinne, tenk og ringe meg på denne tiden av døgnet. Vedkommede som ringte fikk ikke sagt så mye, jeg spurte dama i andre enden om hun var klar over hva klokken var. Også freste jeg videre at jeg hadde vært på nattevakt (hmmm, nattevakt jeg? Ja, særlig da..hehe, men igjen noe måtte jeg da ha og si siden vedkommende ringte på ei ukristelig tid av døgnet). Så sa selgeren at hun kunne ringe igjen senere, og jeg sa bare Nei, det kan du ikke! Så la jeg på. Det hele gikk litt fort for seg. Så nå sitter jeg igrunn og lurer på hvem det var som ringte. Jaja, det får være det samme, gidder ikke tenke mere på det nå. Men hva om det ikke var en selger? Hehe, det får bare være det samme det altså.

Eneste jeg er helt sikker på når det gjelder fremtidig yrkesvalg er at: telefonselger blir hvertfall ALDRI jeg, for jeg vil nemelig ikke være en evig landeplage og et stort irritasjonsmoment for det norske folk. Litt respekt for megselv har jeg tross alt, og respekt for andre også, men unntak av telefonselgere :p

1 kommentar:

  1. De må ha uhorvelig med selvtillitt som klarer jobbe med det :P

    SvarSlett