Internett er heftige saker, man kan så og si finne ut akkurat det man vil. Og noen ganger kanskje litt mere enn akkurat det en ville vite? Nå er jeg klok av skade. Neste gang jeg skal google noe, så skal jeg tenke meg om 2 ganger, tror jeg....(dersom jeg vel og merke husker denne opplevelsen her som jeg nettopp har fått).
Selvom en person skjermer seg alt en kan på nett, så finner folk ut de utroligste ting uansett. Dette er faktisk ganske så skremmede. Men har det skremt meg vekk fra nett? Neppe, jeg kommer nok til og frese for fult framover både på nettby,facebook og her på blogg. Det er på de 3 stedene jeg oppholder meg mest. Det og debbatere på vg/db sine debattsider er herved lagt på en solid is. Der stanser alle spor fra meg ja. Men realiteten er jo at det faktisk alltid vil kunne bli sporet tilbake, men det får jeg heller bare leve med. Tror ikke at jeg har sagt/debatert i noen debatter der jeg kommer til og bli "skutt" for noe akkurat.
Selvom jeg nå har hatt denne "opplevelsen" og er lettere skremt, så sitter jeg da her enda, så det må vel bety at det skal litt mere til for og skremme meg, eller? Var det noen som sa BØ? Det hørte hvertfall ikke jeg her jeg sitter midt på natten. Men denne "opplevelsen" har jo ført til at jeg sitter igjen med mange spørsmål ja, som jeg faktisk kanskje aldri kommer til og få svar på, med mindre jeg ansetter en privat dektektiv her i Ålesund, ja det hadde vært noe det *ler*.
Nei, mine ubesvarte spørsmål nå i natt, tror jeg ikke at jeg vil ha svar på. Selvom jeg kommer til og tenke på det ja, men det får så heller være. Enkelte ting må en nok bare lære seg og leve med :p
Nei, det er ikke alltid like lurt og legge ut alt...jeg har heller ikke mitt fulle navn på facebook;)
fredag 28. august 2009
onsdag 19. august 2009
Den som ikke kan leve med tapte fotballkamper, kan ikke holde på med det!
Fotballen er rund, det er noe vi alle er enige om. Og siden ballen er rund så kan den trille i forskjellige retninger, alt etter som hvordan underlaget er det noen som hevder, eller er det bare spillere som er på ukjent gress, og ikke helt vet hvordan de skal håndtere det nye underlaget?
Mange klubber som er på besøk i Ålesund og spiller kamp på CLS har klaget på underlaget, altså gressmatta, og det gjerne etter et tap. Så da stiller jeg meg spørsmålet er gressmatta på CLS virkelig så elendig eller er det bare motstanderen som ikke helt vet hvordan de spiller på kunstgress? Hvem vet, dette blir et evigvarende mysterium. Eller i noen tilfeller så vet jeg at motstanderen er dårlige tapere, det er ikke til og komme utenom i det hele tatt. Men det er riktig nok ikke alle som klager over gressmatta på CLS, noen innser realiteten at de spilte en dårlig kamp og fortjente og tape 3 poeng akkurat denne dagen.
På lik linje som det finnes forskjellige uttalelser fra fotballtrenere, så finnes det også forskjellige slags supportere, man kan grovt sett dele de inn i 2 grupper. 1) Medgangssupportere og 2) De som alltid er der for laget sitt uansett resultat.
La oss begynne med den første gruppen, de dukker ikke opp på hver kamp, de venter til laget sitt er inne i en god periode, for så og dra på kamp i et ørlite håp om at laget skal vinne også denne dagen, for de er tross alt medgangsupportere. Og det slår aldri feil, medgangssupporterene forlater stadion ca 10-15 minutter før kampen er avgjort. Nettopp fordi at de regner med at slaget allerede enten er tapt, eller at seieren sitter så godt inne at nå er det bare og sette i gang og feire. Men mye kan faktisk skje i løpet av de siste 10 minuttene av en fotballkamp, for det har jeg opplevd selv at laget mitt har gjort flere ganger.
Og i dette tilfellet så går det ikke ann og glemme ; Aafks Adin Brown skrev seg inn i norsk fotball historie da han som første keeper i tippeligaen ble kreditert et ordinært spillermål? På overtid av overtiden. Ja de som hadde forlatt stadion før fulltid denne dagen fikk ikke med seg at det faktisk ble poengdeling på Lerkendal denne dagen.
Den andre gruppen, er de som alltid stiller opp, for klubben i sitt hjerte. De er med laget i tykt og tynt, og en ekte supporter forlater ikke stadion før samtlige spillere har fortall gressmatta etter spilte 90 minutter + tillegg.
En ekte supporter har dessuten greid og lære seg sangene som hyller klubben, og klubbens spillere. Og for deg som lurer på hvofor folk står i en klynge i kulden etter at kampen er over, så er det ikke for og holde varmen, men nettopp fordi at laget deres vant kampen, og vil hylle laget sitt så mye som det bare over hodet går ann.
Mange klubber som er på besøk i Ålesund og spiller kamp på CLS har klaget på underlaget, altså gressmatta, og det gjerne etter et tap. Så da stiller jeg meg spørsmålet er gressmatta på CLS virkelig så elendig eller er det bare motstanderen som ikke helt vet hvordan de spiller på kunstgress? Hvem vet, dette blir et evigvarende mysterium. Eller i noen tilfeller så vet jeg at motstanderen er dårlige tapere, det er ikke til og komme utenom i det hele tatt. Men det er riktig nok ikke alle som klager over gressmatta på CLS, noen innser realiteten at de spilte en dårlig kamp og fortjente og tape 3 poeng akkurat denne dagen.
På lik linje som det finnes forskjellige uttalelser fra fotballtrenere, så finnes det også forskjellige slags supportere, man kan grovt sett dele de inn i 2 grupper. 1) Medgangssupportere og 2) De som alltid er der for laget sitt uansett resultat.
La oss begynne med den første gruppen, de dukker ikke opp på hver kamp, de venter til laget sitt er inne i en god periode, for så og dra på kamp i et ørlite håp om at laget skal vinne også denne dagen, for de er tross alt medgangsupportere. Og det slår aldri feil, medgangssupporterene forlater stadion ca 10-15 minutter før kampen er avgjort. Nettopp fordi at de regner med at slaget allerede enten er tapt, eller at seieren sitter så godt inne at nå er det bare og sette i gang og feire. Men mye kan faktisk skje i løpet av de siste 10 minuttene av en fotballkamp, for det har jeg opplevd selv at laget mitt har gjort flere ganger.
Og i dette tilfellet så går det ikke ann og glemme ; Aafks Adin Brown skrev seg inn i norsk fotball historie da han som første keeper i tippeligaen ble kreditert et ordinært spillermål? På overtid av overtiden. Ja de som hadde forlatt stadion før fulltid denne dagen fikk ikke med seg at det faktisk ble poengdeling på Lerkendal denne dagen.
 |
| Dette er mitt favorittbilde fra fotball. "Nyhet for trøndere keepere kan faktisk score mål i rett bur" |
Den andre gruppen, er de som alltid stiller opp, for klubben i sitt hjerte. De er med laget i tykt og tynt, og en ekte supporter forlater ikke stadion før samtlige spillere har fortall gressmatta etter spilte 90 minutter + tillegg.
En ekte supporter har dessuten greid og lære seg sangene som hyller klubben, og klubbens spillere. Og for deg som lurer på hvofor folk står i en klynge i kulden etter at kampen er over, så er det ikke for og holde varmen, men nettopp fordi at laget deres vant kampen, og vil hylle laget sitt så mye som det bare over hodet går ann.
tirsdag 18. august 2009
Telefonselgere, en evig landeplage..
Vi har alle erfart å bli oppringt av telefonselgere, selvom vi har reservert oss mot denne typen landeplage. Men det er noe telefonselgerene tydeligvis ikke bryr seg om, om du er reservert eller ikke. De ringer alikavel, og akkurat når det måtte passe dem. Med andre ord de ringer altså til alle døgnets tider. Plagsomt ja, og gjett om.
De har sine slue taktikker, og prøver så godt de kan og lure alle de ringer til, og hver dag er det dessverre en god del av oss som går i fella.
Selv så har jeg reservert meg, men jeg blir oppringt alikavel, og det til alle døgnets tider. Det er så irriterende at jeg er sikker på at jeg noen ganger er så forbanna at det synest på 100 m avstand. For en stund siden ble jeg oppringt av en mobiloperatør, som var så iverig på at jeg skulle bli kunde hos dem, men den fella har jeg gått i en gang for mye, så det skjer ikke igjen.
Da jeg sa at jeg ikke var interesert, spurte selgeren meg om jeg var sikker på det. Og jeg sa ja, det er jeg sikker på, jeg er mere sikker på det, enn om jeg skal si ja i kirka. Tror jeg satte han ut litt der ja, var vel ikke akkurat det svaret han hadde forestilt seg skulle komme. ( Bare til orientering, jeg er 110% sikker på hva jeg skal svare i kirka altså, men litt må en jo få lov og kødde med den evige landaplagen vår, altså telefonselgerene).
Nå i dag så ble jeg oppringt nok en gang, men ikke spørr meg om hvem eller hva det var. Det var tidlig, klokka var ikke halv 10 enda, og telefonen ringte, og jeg så et ukjent nummer, og da så jeg rødt av sinne, tenk og ringe meg på denne tiden av døgnet. Vedkommede som ringte fikk ikke sagt så mye, jeg spurte dama i andre enden om hun var klar over hva klokken var. Også freste jeg videre at jeg hadde vært på nattevakt (hmmm, nattevakt jeg? Ja, særlig da..hehe, men igjen noe måtte jeg da ha og si siden vedkommende ringte på ei ukristelig tid av døgnet). Så sa selgeren at hun kunne ringe igjen senere, og jeg sa bare Nei, det kan du ikke! Så la jeg på. Det hele gikk litt fort for seg. Så nå sitter jeg igrunn og lurer på hvem det var som ringte. Jaja, det får være det samme, gidder ikke tenke mere på det nå. Men hva om det ikke var en selger? Hehe, det får bare være det samme det altså.
Eneste jeg er helt sikker på når det gjelder fremtidig yrkesvalg er at: telefonselger blir hvertfall ALDRI jeg, for jeg vil nemelig ikke være en evig landeplage og et stort irritasjonsmoment for det norske folk. Litt respekt for megselv har jeg tross alt, og respekt for andre også, men unntak av telefonselgere :p
De har sine slue taktikker, og prøver så godt de kan og lure alle de ringer til, og hver dag er det dessverre en god del av oss som går i fella.
Selv så har jeg reservert meg, men jeg blir oppringt alikavel, og det til alle døgnets tider. Det er så irriterende at jeg er sikker på at jeg noen ganger er så forbanna at det synest på 100 m avstand. For en stund siden ble jeg oppringt av en mobiloperatør, som var så iverig på at jeg skulle bli kunde hos dem, men den fella har jeg gått i en gang for mye, så det skjer ikke igjen.
Da jeg sa at jeg ikke var interesert, spurte selgeren meg om jeg var sikker på det. Og jeg sa ja, det er jeg sikker på, jeg er mere sikker på det, enn om jeg skal si ja i kirka. Tror jeg satte han ut litt der ja, var vel ikke akkurat det svaret han hadde forestilt seg skulle komme. ( Bare til orientering, jeg er 110% sikker på hva jeg skal svare i kirka altså, men litt må en jo få lov og kødde med den evige landaplagen vår, altså telefonselgerene).
Nå i dag så ble jeg oppringt nok en gang, men ikke spørr meg om hvem eller hva det var. Det var tidlig, klokka var ikke halv 10 enda, og telefonen ringte, og jeg så et ukjent nummer, og da så jeg rødt av sinne, tenk og ringe meg på denne tiden av døgnet. Vedkommede som ringte fikk ikke sagt så mye, jeg spurte dama i andre enden om hun var klar over hva klokken var. Også freste jeg videre at jeg hadde vært på nattevakt (hmmm, nattevakt jeg? Ja, særlig da..hehe, men igjen noe måtte jeg da ha og si siden vedkommende ringte på ei ukristelig tid av døgnet). Så sa selgeren at hun kunne ringe igjen senere, og jeg sa bare Nei, det kan du ikke! Så la jeg på. Det hele gikk litt fort for seg. Så nå sitter jeg igrunn og lurer på hvem det var som ringte. Jaja, det får være det samme, gidder ikke tenke mere på det nå. Men hva om det ikke var en selger? Hehe, det får bare være det samme det altså.
Eneste jeg er helt sikker på når det gjelder fremtidig yrkesvalg er at: telefonselger blir hvertfall ALDRI jeg, for jeg vil nemelig ikke være en evig landeplage og et stort irritasjonsmoment for det norske folk. Litt respekt for megselv har jeg tross alt, og respekt for andre også, men unntak av telefonselgere :p
lørdag 15. august 2009
Valg 2009...
Nå om dagen så virker det som om politikerene står på hvert kjøpesenter, gågater ol. Der står de da altså for å prøve og overbevise velgerne om "løgnene" sine, og prøver og forklare hvorfor akkurat du børr stemme på et bestemt parit. Men tror vi egentlig på dem?
Selv kunne jeg aldri ha vært politiker, for det og leve med så mange løgner, i mine øyner, hadde jeg ikke greid. Men vi lar oss lure år etter år, og valg etter valg. Er vi lettlurte eller? Eller er det faktisk noen som lever opp til det som de lover velgerene?
Som sagt står de rundt om kring og huker tak i deg hvor nå enn du går, sikkert ganske så irriterende kan jeg tenke meg. Heldigvis så slipper jeg dette (hvertfall hittil i år), dette er fordi at jeg ser en del yngre ut enn jeg egentlig er, og det er mange som tror at jeg ikke er fylt 18 år enda, og dermed ikke har stemmerett ved valget 2009. Så jeg må igrunn le litt inni meg når jeg ser de stakkarene som blir stoppet av de overivige politikerene, jeg sklir glatt forbi og smiler helt uskyldig, og føler meg lettet over det og ikke ha blitt stoppet i "partivelgerkontrollen".
Men er det egentlig en fordel for meg at jeg ikke blir stoppet? aner jeg igrunn så mye om de politiskepartiene og hva de egentlig står for? Svaret er nok dessverre nei
Selv kunne jeg aldri ha vært politiker, for det og leve med så mange løgner, i mine øyner, hadde jeg ikke greid. Men vi lar oss lure år etter år, og valg etter valg. Er vi lettlurte eller? Eller er det faktisk noen som lever opp til det som de lover velgerene?
Som sagt står de rundt om kring og huker tak i deg hvor nå enn du går, sikkert ganske så irriterende kan jeg tenke meg. Heldigvis så slipper jeg dette (hvertfall hittil i år), dette er fordi at jeg ser en del yngre ut enn jeg egentlig er, og det er mange som tror at jeg ikke er fylt 18 år enda, og dermed ikke har stemmerett ved valget 2009. Så jeg må igrunn le litt inni meg når jeg ser de stakkarene som blir stoppet av de overivige politikerene, jeg sklir glatt forbi og smiler helt uskyldig, og føler meg lettet over det og ikke ha blitt stoppet i "partivelgerkontrollen".
Men er det egentlig en fordel for meg at jeg ikke blir stoppet? aner jeg igrunn så mye om de politiskepartiene og hva de egentlig står for? Svaret er nok dessverre nei
fredag 14. august 2009
Hvordan elske seg selv?
På et nettforum hvor jeg er ganske aktiv så fikk jeg en utfordring i en lek som vi hadde, og min utfordring ble "Hvordan elske seg selv?" Jeg tror ikke at det var uten grunn at akkurat jeg fikk den utfordringen, men jeg føler at jeg ga svar "på tiltale", vel her er hvertfall det som jeg skrev:
Hvordan elske seg selv: Det er lett å elske andre, det er verre å elske seg selv. Derfor gå inn for å være ditt idol. For eksempel elsker du Britney Spears, så gå inn for å være som henne. Først og fremst er utseende veldig viktig i denne prossessen. Man må gå fort opp og ned i vekt, og har du truser på så ta de av!! Barber gjerne håret, men ha alltid en parykk liggende klar. En annen viktig ting er hvordan man oppfører seg. Har du barn så må de behandles som din nye chiwawa, de passer like godt i håndvesken som på fanget i bilen. Har du paraply så er dette også et perfekt slagvåpen! Det hjelper også og gifte seg i fylla... Drikking og festing er også veldig viktig. Du vet at du har drukket nok når du våkner på rehab. neste morning. Har du sex i fylla, så ha gjerne et kamera i nærheten.... Og skal du kysse på samme kjønn, så sørg for at hele verden ser det. Elsker du Briteny Spears, og lever etter disse reglene, vil du sakte men sikkert ta feil en dag, og elske deg selv :p
Hvordan elske seg selv: Det er lett å elske andre, det er verre å elske seg selv. Derfor gå inn for å være ditt idol. For eksempel elsker du Britney Spears, så gå inn for å være som henne. Først og fremst er utseende veldig viktig i denne prossessen. Man må gå fort opp og ned i vekt, og har du truser på så ta de av!! Barber gjerne håret, men ha alltid en parykk liggende klar. En annen viktig ting er hvordan man oppfører seg. Har du barn så må de behandles som din nye chiwawa, de passer like godt i håndvesken som på fanget i bilen. Har du paraply så er dette også et perfekt slagvåpen! Det hjelper også og gifte seg i fylla... Drikking og festing er også veldig viktig. Du vet at du har drukket nok når du våkner på rehab. neste morning. Har du sex i fylla, så ha gjerne et kamera i nærheten.... Og skal du kysse på samme kjønn, så sørg for at hele verden ser det. Elsker du Briteny Spears, og lever etter disse reglene, vil du sakte men sikkert ta feil en dag, og elske deg selv :p
torsdag 13. august 2009
Hvor lett kan en katt bli "avhengig" av noe?
Min svigermor har en katt, ganske sær sådan, men har sine stunder der hun er skikkelig kosepus, Kinder er navnet, og katta er 12 år gammel. Og ganske så sær i matveien, og her er det ikke snakk om å være litt sær, men veldig sær. Bortskjemt kan man kanskje si, eller rettere sagt katta er bortskjemt. Det er ikke alle katter som får kokt fisk hver dag, og dersom Kinder skulle gå en dag uten så ville det bli et voldsomt baluba med mjauing, og hun ville ikke ha gitt seg før nykokt fisk lå i skåla.
Av og til så kan man begynne og lure på om Kinder faktisk er ren katt, for hun har nemelig knurret på postmannen, ja, du leste riktig, knurret. Jeg vet ikke hvem som ble mest overasket, postmannen eller svigermor. Kinder er passer også veldig godt på sitt teretorium, og du må ikke tro at noen uvedkommende slipper til uten at hun har sjekket. Hun kan mjaue og frese og som sagt knurre, helt til matmor sier at "Jammen Kinder dei må jo få lov og leike seg i hagen".
Men det er en person Kinder alltid er på vakt for, nemelig onkel Rolf. De to har ikke et særlig godt forhold til hverandre. Hver gang onkel Rolf sin bil høres i oppkjørselen forsvinner katta, dette slår aldri feil. Med unntak av en gang, Kinder hadde ikke fått med seg at onkel Rolf hadde kommet, for hun lå nemelig i matmors seng og sov da han kom. Så etter en stund kommer katta luskende inn på stua, med retning mot matfatet og den berømte fisken, plutselig fryser hun til, da er det onkel Rolf som sier "Heia, Kinder jeg er her jeg", katten forsvinner som et lyn, og er ikke og se på en god stund.
Men det var igrunn Kinders matavhengighet jeg skulle fortelle om, hun spiser jo annet enn fisk også da, ,men ikke så veldig mye at det gjør noe. Plutselig en dag så kom jeg over noen vareprøver på kattemat i posjonspakker med litt forskjellige smaker, og dette spiste Kinder med god appetitt, ja faktisk så god at hun overså den nykokte fisken totalt. Vi så spørrende på hverandre, for hva skulle vi gjøre når vareprøvene på Pussi var spist opp? De var nemelig ikke kommet i butikkene enda, men de var like rundt hjørnet. Og heldigvis for min svigermor kom varene i butikken før første ladning var spist opp. Ja, katten var rett og slett blitt avhengig av Pussi kattemat, og nå skal hun ha det så og si hver dag, hun vil fremdeles ha litt nykokt fisk innimellom, men det er Pussi som er favoritten. Ja, så lett kan en katt bli hekta på noe, og det bare av noen vareprøver...jaja det er da godt og vite at det kanskje ikke bare er meg som kan bli hekta på noe bare ved en liten smaksprøve i butikken.
Av og til så kan man begynne og lure på om Kinder faktisk er ren katt, for hun har nemelig knurret på postmannen, ja, du leste riktig, knurret. Jeg vet ikke hvem som ble mest overasket, postmannen eller svigermor. Kinder er passer også veldig godt på sitt teretorium, og du må ikke tro at noen uvedkommende slipper til uten at hun har sjekket. Hun kan mjaue og frese og som sagt knurre, helt til matmor sier at "Jammen Kinder dei må jo få lov og leike seg i hagen".
Men det er en person Kinder alltid er på vakt for, nemelig onkel Rolf. De to har ikke et særlig godt forhold til hverandre. Hver gang onkel Rolf sin bil høres i oppkjørselen forsvinner katta, dette slår aldri feil. Med unntak av en gang, Kinder hadde ikke fått med seg at onkel Rolf hadde kommet, for hun lå nemelig i matmors seng og sov da han kom. Så etter en stund kommer katta luskende inn på stua, med retning mot matfatet og den berømte fisken, plutselig fryser hun til, da er det onkel Rolf som sier "Heia, Kinder jeg er her jeg", katten forsvinner som et lyn, og er ikke og se på en god stund.
Men det var igrunn Kinders matavhengighet jeg skulle fortelle om, hun spiser jo annet enn fisk også da, ,men ikke så veldig mye at det gjør noe. Plutselig en dag så kom jeg over noen vareprøver på kattemat i posjonspakker med litt forskjellige smaker, og dette spiste Kinder med god appetitt, ja faktisk så god at hun overså den nykokte fisken totalt. Vi så spørrende på hverandre, for hva skulle vi gjøre når vareprøvene på Pussi var spist opp? De var nemelig ikke kommet i butikkene enda, men de var like rundt hjørnet. Og heldigvis for min svigermor kom varene i butikken før første ladning var spist opp. Ja, katten var rett og slett blitt avhengig av Pussi kattemat, og nå skal hun ha det så og si hver dag, hun vil fremdeles ha litt nykokt fisk innimellom, men det er Pussi som er favoritten. Ja, så lett kan en katt bli hekta på noe, og det bare av noen vareprøver...jaja det er da godt og vite at det kanskje ikke bare er meg som kan bli hekta på noe bare ved en liten smaksprøve i butikken.
Sommeren 2009 dro min kjære og jeg til øya Chios, som tilhører Hellas. en sjarmerende øy.
Dette var vår første skikkelige ferie sammens, og den var absolutt fantastisk :)
Vi rakk og se mye på denne fine plassen på ei uke, og vi likte oss kjempe godt der nede, men der kunne ha vært litt flere minibanker da..... Vi måtte til nabobyen Karfas for og ta ut penger, og den byen lå 4,5 km unna, men det var vel verdt turen, for når vi kom til Karfas så var der den herlige stranden :) Vi tok oss også tid til og ta en tur inn til Chios by for en liten shoppingrunde, men selve storhandelen sparte vi til den dagen vi skulle på dagstur til Tyrkia, Cesme. Der er det shopping eldorado der ja.
Det var utrolig deilig å ta seg en ferietur nå som smertene mine hadde begynt og gi seg. Så jeg så på det som en velfortjent ferie, det gjorde Johan også.
Dette var vår første skikkelige ferie sammens, og den var absolutt fantastisk :)
Vi rakk og se mye på denne fine plassen på ei uke, og vi likte oss kjempe godt der nede, men der kunne ha vært litt flere minibanker da..... Vi måtte til nabobyen Karfas for og ta ut penger, og den byen lå 4,5 km unna, men det var vel verdt turen, for når vi kom til Karfas så var der den herlige stranden :) Vi tok oss også tid til og ta en tur inn til Chios by for en liten shoppingrunde, men selve storhandelen sparte vi til den dagen vi skulle på dagstur til Tyrkia, Cesme. Der er det shopping eldorado der ja.
Det var utrolig deilig å ta seg en ferietur nå som smertene mine hadde begynt og gi seg. Så jeg så på det som en velfortjent ferie, det gjorde Johan også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)