Setter snart kursen mot Trondheim

Da er det igrunn ikke mange timene igjen til avreise til tr.heim. Og egentlig burde jeg vel ha sovet nå.
Men som alle vet så er det viktig å lese nødvendig informasjon fra reisearrangør.
I stedet for og kopiere de forhåndsreglene og alt vi har fått informasjon om, legger jeg inn linken her.
http://www.stormensupport.no/News/7/238/Stormen-advarer-mot-gnagere.aspx
Vel, det er på tide å finne fram finstasen, lade opp batteriene, før vi skal farge bartebyen, oransj og blå.
Farge i hverdagen er bra, må være sykt kjedelig og bare leve "sort hvitt" , med et lite gult unntak :p

Fine minner

Etter hvert som årene går, drar vi med oss minner fra tiden vi har opplevd. Alle og en hver tolker sine fine minner på hver sin måte.
Så har jeg da blitt introdusert for denne bloggen som jeg linker til her nå, forfatteren av bloggen går tilbake i tid sånn ca 20 år. Og introduserer oss for sine gode minner, og nevner også noe som kan være skremmende av ting som er i dagens samfunn....
Jeg får bare håpe at han forsetter og blogge, så da vil det vel si at om 20 år så er fine minner om......

www.fineminner.blogg.no

Vår bryllupsfeiring på Color Line 17.07.2010

Etter fotograferingen i Borgundgavlen satte vi kursen mot Color Line, hvor gjestene våres ventet på oss.
Klokka begynte å nærme seg 16:30, og det var klart for en helt utrolig fantastisk 3 retters bryllupsmiddag. Siden gjestene hadde vært i lokalet en stund, hadde de rukket å finne ut hvor de var plassert i hesteskoen under middagen. Vi ankom Color Line rundt 16:10, og husker dere den plastposen vi fant med herreklær på hotellrommet? Da vi kom til parkeringsplassen, så ble posen med Johans sine klær omhyggelig plassert i bilen våres. Nå hadde Johan kontroll på "dagen der på antrekket" sitt. Det var Johan sin forlover som fikk den store æren av å oppbevare bilnøklene våres til vi skulle dra til hotellet for natten. Nede i gangen stod det to spente mødre og bare ventet på brud og brudgom. Jeg var ganske så sliten da vi stod nede i første etasje. Vi satte kursen opp mot tredje etasje hvor vi ble godt tatt i mot av gjestene. (som sikkert var like sultne som vi var).

 

 

(Klokkeslettet på bildet er en time forsinket)

Det tar ikke lange stunden før vi alle sitter til bords. Pappa holder velkomsttalen, og introduserer toastmaster for dagen, det er min kjære søster Anne Mari som hadde tatt på seg denne oppgaven. Og en ting skal være helt sikkert. Både Johan og jeg er utrolig imponert over alt arbeidet hun har lagt ned i denne oppgaven, hun bestod med glans. Man skulle nesten tro at dette var noe hun drev med til vanlig.

Vi har fått satt oss, hvertfall bruden og brudgommen og  toastmaster benytter sjansen til å utbringe en skål for brudeparet. Endelig kan forretten komme på bordet, endelig etterlengtet fantastisk god mat. Vi har jo som sagt fått satt oss ned, men det er ikke så lenge vi får sitte, midt under forretten begynner det å klirre i glassene. Det er jo kjempe morsomst da, og jeg tror nok at Johan ble ekstra glad når gjestene begynte å klirre i glassene første gang, for han må liksom se seg rundt om det virkelig stemmer.

 

Joda, kjære Johan du hørte nok helt riktig, det tar bare litt lengre tid for meg å komme meg opp på stolen enn for deg. Jeg har tross alt på meg brudekjole med ganske så langt slep, og et underskjørt som levde litt sitt eget liv under akkurat denne aktiviteten..he he.

 

Vår 3 retters fantastiske bryllupsmiddag bestod av:

FORRETT

Spekeskine og honning melon med ruccola salat.

HOVEDRETT

Lammefilet, ratatoille, smørdampet broccoli,
lammesjysaus med fløtegratinerte poteter.

DESSERT

Sjokkolade fondant, jordbærsorbet og fruktsalat.

Både Johan og jeg var forberedt på en slags hevn fra Johans forlover, Elisabeth og hennes ektemann Fredrik. Da de giftet seg 19/9-2009, måtte de opp på stolene og kysse er ukjent antall ganger, samt de ble også sendt under bordet noen ganger, og de hadde jo så og si sverget hevn da. (Bryllup festen til Elisabeth & Fredrik hadde de på restauranten Jonathan i Trondheim,og vi var jo ikke akkurat helt alene i restauranten, selvom vi hadde fått vinkjelleren, så det ble jo litt ekstra oppmerksomhet kan man da trygt si. Såpass mye at de fikk på spandert en flaske med vin fra nabobordet). Så videre under middag og taler ble Johan og jeg sendt opp på stolene for og kysse en god del ganger. Det plaget jo ikke oss akkurat, for vi hadde jo hele Color Line for oss selv, ingen andre lokaler var leid ut denne dagen. Som sagt Elisabeth hadde jo sverget hevn, men hun glemte en ting, de glemte rett og slett og sende oss under bordet for å kysse...he he. Eller det vil si når jeg sa det til henne etter bryllupet, så hadde de gjort et forsøk, men ingen andre av gjestene tok hintet, så den slapp vi unna. Og når de andre fant ut at når de klirret på glasset sitt så måtte vi opp på stolene å kysse så ble jo det litt populært. (Og da må jeg nesten sende en takk til Johan sitt søskenbarn Marte, som satt helt oppe på innsiden av hesteskoen, som hjalp meg å få kjolen på plass igjen når jeg skulle ned fra stolen igjen, så tusen takk Marte).

Enda et av dagens ganske mange kyss :)

Og av at  Marte hjelper meg med kjolen.. :)

Underskjørtet til kjolen levde som sagt sitt eget liv

under denne aktiviteten, og med slepet på kjolen i tillegg

så var det ikke så veldig lett. Så igjen tusen takk Marte for hjelpen :)

Under middagen ble jo det selvsagt også holdt taler. Jeg  prøver og holde meg til å legge inn mest mulig bilder av kun Johan og meg. Siden det tross alt er vi som er i fokus denne dagen. Johan holdt en utrolig fin tale, tar meg den friheten å legger inn bilde av han.

Dersom dere ser på meg nå, så følger jeg forventningsfult med på talen til min kjære,

og når det er min tur ja hva gjør han da...ser faktisk ut som om han smugleser litt ja :p

Jeg har lett for å bli rørt, ja selv av min egen tale. Som jeg holdt på rim. Var litt nervøs før talen, så jeg startet på en søt alkohol holdig drink av et eller annet slag. Jeg ba bare ene servitøren om å få noe som var søtt, ikke bittert....he he. Vet ikke helt om jeg likte den så alt for godt, men jeg drakk den hvertfall. Pappa holdt også tale, jeg lo og gråt litt om hverandre.Mamma hadde diktet en sang til meg, og Johan fikk æren av å være forsanger. Forloverenefram gode egenskaper med meg da, selvom det var ulovlig ananas det var snakk om. Så nevnte hun også da vi var på leir, riktig nok som ledere og jeg hjelp på kjøkkenet. Dette var på ungdomsleir for noen år tilbake. Da vi var så uheldige at vi fikk vannproblemer, og jeg stod i dusjen. Og for å si det sånn etter en stund så hadde ikke vannet i dusjen lenger den fargen vann i dusjer skal ha. Say no more. De fleste fikk seg nok en god latter da ja, inkludert meg.

Elisabeth, holdt også en nydelig tale. Hvor vi også fikk et bilde. Det første bildet som var tatt av Johan og meg sammen. Hun var faktisk så heldige at hun fikk være med på vår andre date. Johan hadde laget hjemmelaget pizza, og den var så god at jeg sovnet i sofaen, og da la Johan seg inntil meg. Og der lå vi å sov, mens hun ble sittende alene, for å se videre på en film, som hun beskriver som ganske kjedelig. Så tok hun da bilde av oss. Som hun hadde nå framkalt, og lagt i ramme, med vakre ord til.

  

På bildet står det følgende:

"Den som bærer på en fred

har et stille lys om pannen,

 ser sin  lykke som et smykke.

 Bruden som i morgenstunden

 går med fjerne smil om munnen,

 går i glansen av en annen.

Du som har de stille ord.

 Du som har en langsom smerte

 som en søvn i dine hender,

 ser du hvor en stjerne brenner

 over skogen i nord:

 Lyset fra et annet hjerte."

Hele tiden før bryllupet så hadde min nevø Daniel gått rundt og sagt "Jeg skal ikke holde tale", men vi fikk oss en overraskelse også fra han. Det gikk riktignok over på fotball der da, men det falt i smak. Særlig siden det var en kriseplan for Molde FK han og en kamerat hadde laget. Og det var jo bare ekstra moro siden det var trofaste Molde supportere blandt gjestene. Men de tok det heldigvis med et smil, det finnes heldigvis supportere fra den klubben også som ikke blir dønn fornermet om noen skulle våge seg på å nevne et negativt ord om klubben. Så var det tid for takk for maten tale. Heldigvis viste jeg at det hele tiden var planlagt at toastmaster skulle ta den biten, siden hun er brudens søster, så fikk hun sagt noe hun også. Men før hun satte i gang med den bestemte hun seg for og gjøre gjestene litt nervøs ved å si "Ja, den personen som skal få holde takk for maten tale, har fått en gul lapp under stolen sin". Utrolig mange ble nervøse,og begynte og sjekke ut under stolen sin...he he, men ingen fant noe gidt. Som avslutning på middagen, hadde toastmasteren forberedt nok en overraskelse til oss. I forkant av bryllupet hadde hun vært på bildejakt fra oppveksten til både Johan og meg. Lyset ble senket og et lerret ble dratt ned, og frem kom en film der hun hadde brukt bilder, lagt tekst til og musikk. Bilder helt fra vi var babyer og fram til dags dato. Etter middagen var det utrolig godt å få strekt litt på beina,bevegd seg litt igjen, snakke med litt flere av gjestene, se hvilke skatter som lå plassert på gavebordet. Noen gaver var også plassert under gavebordet. Var det noen som sa overfylt gavebord? Neida, de som pakket opp gavene, hadde plassert de utrolig bra, slik at der var litt luft i mellom gavene.

Vi fikk utrolig mange flotte gaver,som vi selvsagt er utrolig takknemlig og glade for at vi fikk.
I forkant av bryllupet så hadde vi lagt ut gavelister i forskjellige brutikker, med ting vi ønsket oss. Så det var i
ikke så stort problem for gjestene å finne ut hva de kunne fylle gavebordet våres med. Vi fikk også en god del andre ting som også kommer utrolig godt med. Jeg har ei veldig god venninne som er utrolig kreativ, både med scrapping og brodering osv, vi fikk bla. denne albumen, hvor hun hadde brodert inn navnene våres, bryllupsdato og et nydelig motiv. (Som vi selvsagt skal fylle med bilder fra drømmedagen vår).

Vi fikk også denne, en signert AaFk drakt, med teksten : Til brudeparet, Gratulerer med dagen <3 . Da var jeg kjapt ute med og si at det var en drakt i min størrelse..he he, men det var ikke Johan så veldig enig i, så vi kom til et kompromiss at vi skal henge den på veggen hjemme.

Helt utrolig mange bilder ble tatt denne dagen,

her kommer et lite utvalg.

Brud med forlover:

Her sammen med ei utrolig god venninne fra barndommen & skolen:

(Nok en gang klokkeslettet på bildet er en time forsinket)

Vi fikk minglet og snakket med gjestene. Skulle gjerne hatt mye mer tid til å snakke med de på, men en ting er sikkert bryllupsdagen går altfor fort. Så her gjelder det å nyte hvert sekund til det fulle, bare så det er sagt. Vi ser at kakene begynner å komme frem. Vi hadde vel ikke akkurat laget oss en konkret kjøreplan for dagen helt ned til siste sekund for å si det sånn. Kakebordet blir bare mer og mer over flyt med kaker. Men før vi kommer så langt at vi skal kutte bryllupskaka, er det tid for brudevalsen.Nærmere bestemt engelsk vals, med "Can you feel the love tonight?" Vil si at vi greide oss fint gjennom den jeg. Hadde sikkert vært en fordel om vi hadde fått øvd med underdel av kjolen på først da. Siden slepet på kjolen ikke akkurat var av den korte varianten, men alt i alt det gikk faktisk bra. :)

Engelsk vals med piruett

Jeg er jo klar over at jeg har giftet meg inn i en skikkelig kakefamile. Så kakebordet var det jo heller ingen ting og utsette på. I begynnelsen før bryllupet, hadde jeg kontroll på hvem som skulle bake hva, men det måtte jeg jo bare gi opp. Tusen takk til alle frivillige kakebakere. Vi hadde mer enn nok,og vel så det.

Spesial bestilte servietter til kake & kaffe:

Vår fantastiske bryllupskake i 3 etasjer, med litt forskjellig fyll inni :)

 Her er tredje etasje:

Andre etasje:

 Første etasje:

 

Rosene på kaka er ekte roser. Roser av samme parti som var i brudebuketten min faktisk. Kaka var helt fantastisk. Både utseende messig og på smak. Så bor du i Ålesunds området og er på jakt etter en god konditor til bryllupskaka di, anbefaler jeg Walderhaug på det sterkeste, Marianne var kontakt personen våres der. Og stativet til kaka er "one of a kind" her i våres trakter. Er vist nok ingen andre som har et slikt et. Mye finere med et stativ som er litt spesielt, enn et "standard stativ" som er som en stolpe spør du meg. Men bevares noen liker "stolpe" varianten, så da må de få lov til det. Men det hadde aldri vært noe alternativ for oss, ikke i det hele tatt. Hvertfall ikke etter at vi så bilde av det stativet som vi hadde vår kake på.

 
(Klokkeslettet på de to bildene her er også en time forsinket)

Tørst brud i baren?

Og min nybakte ektemann kommer for å forsikre seg om at bruden ikke bestiller noe alt for sterkt..he he :p

Jeg ville selvsagt danse med pappa også:

Jeg har hele tiden vært bestemt på at jeg vil kaste brudebuketten, til de ugifte jentene, men jeg fikk ikke lov av blomsterdekoratøren å kaste den orginale buketten. Og når jeg tenker meg om så kaster man ikke 2500 kr rett ut i luften,så blomsterdekoratøren laget en mindre en, og ikke fult så dyr en jeg kunne kaste. Men jeg må si at jentene her står ganske så passivt ja. Er det ingen som vil fange buketten ( og være den neste til å bli gift eller?) Litt vel passive jenter her ja:

Så man kan fundere på om gutta er mer ivrig på å få tak i strømpebåndet mitt, eller? For mange er det nok sikkert temmelig amerikansk og kaste både bukett og strømpebånd. Men jeg (vi) hadde bestemt oss for at vi ville dra det helt ut. Det er jo mange som vil ta vare på strømpebåndet sitt etter bryllupet, don't worry, jeg hadde på meg 2 stykk, slik at Johan fikk kastet det ene, og jeg har det andre som et minne fra den beste dagen i vårt liv. Men som sagt det ser ut som om gutta er mer ivrig på å få tak i det strømpebåndet ja....

Kvelden begynner å nærme seg slutten, når sant skal sies så er det vel så og si natt. Det har vært en lang dag, hvertfall for brud,brudgom,forlovere,foreldre og toastmaster kan man vel trygt si. For oss er det snart på tide å sette kursen mot hotellet. Johan og hans forlover hadde kjørt vår bil ned til Color Line på formiddagen før vielsen. Slik at Johan og jeg kunne komme oss fra Color Line og til hotellet, samt hjem igjen neste dag uten å måtte være avhengig av noen. Men alt gikk ikke helt etter planen for å si det sånn. Klærne til Johan til dagen der på lå i bilen våres, men bilnøklene var det verre med. For de hadde nemlig hans forlover fått ansvaret for da vi ankom Color Line før middagen. Så da Johans forlover og Fredrik forlot Color Line den kvelden, gjorde Elisabeth det mesterverket og ta med seg våre bilnøkler. Og med samtlige mobiler på lydløs så var det ikke så enkelt å få tak i den nøkkelen. Etter mye om og men fikk vi tak i onkel Rolf, som kjørte ned til svigermor, for så og møte "bilnøkkeltyvene" og kreve dem inn, så var han så utrolig snill at han kjørte helt ut igjen til lokalene og ga de til oss. Og om det var et forsøk på å spolere bryllupsnatta våres, eller en liten frustrasjon for at de ikke greide å sende oss under bordet under middagen for å kysse. Er ennå uklart.


Hva klokken var når vi ankom hotellet husker jeg ikke. Men husker dere i det første innlegget om bryllupet, der jeg ba om å få legge ringen min og armbåndet mitt i hotellets safe? Og han nattevakten som bare stirret på meg som om jeg skulle være helt gal, da jeg sa at jeg kunne ikke komme i kirka lørdag med ringen på fingeren. Vel, han var på jobb nå. Jeg går mot resepsjonen, og spør om å få nøkkelen til suiten. Og da presterer han det mesterverket og si følgende: "Har du gifta deg?!?". Da ble jeg ganske så satt ut, men svarte jo selvsagt ja. Og i ettertid har jeg tenkt, trodde han kanskje det var en hobby jeg hadde og kle meg ut som brud? Altså jeg kommer inn til resepsjonen med brudekjole,tiara, håret er perfekt satt opp, jeg har slør på og jeg har en brudebukett i hånda. Og noen få sekunder senere står brudgommen ved siden av meg. Hva skulle jeg svart da? "Nei, jeg bare later som". Jeg har ledd utrolig mye av den situasjonen her i ettertid ja, det kan man trygt si. Suiten venter på oss, vi tar heisen opp å låser oss inn på rommet, bagasjen er alt på plass. Vi er utrolig glade for de som delte denne fantastiske dagen med oss. Og sist men ikke minst tusen takk til mamma, pappa, svigermor og svigerfar for at dere hjalp oss så mye slik at vi kunne få til denne dagen. Takk til toastmaster, ringbærer og forloverene våres.
Vi er super fornøyd med en helt fantastisk dag, og da er det vel ikke mer å si da enn:

Action under fotografering i Borgundgavlen

Så bar ferden videre til fotografering på avtalt location. Med oss hadde vi forloverene våres for det kan være greit med litt hjelp under veis. Hjelp til fiksing av hår, slør og samt få oss til å le. Og her må jeg si at Johans forlover gjorde sitt ytterste for at vi skulle få noe å le av, selv om det riktig nok var GANSKE så ufrivillig. Er man redd for edderkopper, så er man redd for edderkopper. Det er umulig å legge inn alle bildene, men jeg skal gjøre et forsøk på å finne noen gode smakebiter, av både det ene og det andre...hehe.

Jeg ville jo, som tidligere sagt, ha denne locationen. Og det  med god grunn. Men det ble en del av og på med skotrekkene som fotografen hadde tatt med. Smurfesko som Johan kaller det. Vi måtte jo ungå å komme tilbake med gjørmete sko til Color Line. .
Så derfor føler jeg at jeg må legge inn et bilde der vi viser frem "våre nye bryllupssko" :p

Med Cola og hårspray. Tror Johan ble litt fasinert av smurfeskoene...hehe :-) Skotrekkene er kommet på, så da er det på tide å stikke ned til fotografen som står og venter.

Her er noen bilder med brudebuketten i fokus:

 

Det er mange som har spurt meg hva jeg ler av på dette bildet:

Og det er her Johans forlover kommer inn. Vi er jo ute i naturen, så litt småkryp er ikke uvanlig, selv talte jeg hvertfall 5 edderkopper som utforsket brudekjolen min... Det er på ingen måte en ondskapsfull latter, men det ble bare utrolig komiskt. Da Elisabeth gikk under et tre, så bestemte en edderkopp seg for å overfalle henne. Han tvang seg ned i utringningen i kjolen hennes. Elisabeth hyler ut om hjelp til Anne Sofie.Ta den ut! Ta den ut! Men Anne Sofie er litt skeptisk, med hendene full av hårspray og kamera vet hun ikke helt hvordan hun skal hjelpe til i denne situasjonen.....

Johan kommer til unsetning.......

  Så mye lenger ned enn dette turte ikke Johan å grave.... :p

Under denne seansen ble fotografen ganske satt ut, jeg regner med at dette ikke skjer veldig ofte, for han så spørrende på meg, og svaret jeg ga han sier vel seg selv. Joda, jeg sa, at han  bare skulle kjøre på å ta bilder.  Samtidig snek han seg til å ta det bildet av meg der jeg ler, så nå vet dere svaret på det. :)

Etter dette er det vel på tide å fokusere litt mere på brudeparet, derfor legger jeg inn litt flere bilder. Ja, jeg vet at de neste to bildene er ganske lik, bortsett fra at det ene er i sort hvitt og det andre i farger.

  

Og det andre <3

 

Vi er jo i naturskjønne omgivelser i Borgundgavlen, så jeg kan kanskje ta med litt av skogens farger.

 Johan ville at jeg skulle ta med noen backstage bilder også, så da tenker jeg å gjøre det. For forloverne  sviktet heller ikke :-)

Selvsagt får vi jo se litt bilder på fotografens kamera underveis.

Brud og brudgomm kan ikke si seg noe annet en veldig fornøyd med bildene fra fotografen. Jeg synes å huske vagt at en av forloverene sa at man ikke hadde skikkelige kyssebilder under en slik fotoseanse, men have mercy, vi er nygift og i ubeskrivelig lykkerus. Her kommer et av de....

Jada, jeg vet det. We are all over eachother. Meeen vi må jo øve oss til klirringen i glassene...

Jeg ville ha noen bilder bare av meg, og da var det en som ble litt misunnelig....hehe

Fikk litt hjelp av naturkreftene med vind i sløret:)

Også den kjekkeste brudgommen ever da!

 

Vi hadde en utrolig fin photoshoot i Borgundgavlen, vi fikk tatt utrolig mange bilder. Vi fikk oss en utrolig god latter som varte ganske lenge. Vi avsluttet med å ta noen bilder ved bilen, før vi satte kursen mot Color Line og bryllupsfesten. Vi kunne nok tatt flere bilder hvis vi hadde hatt tid, men med ca 2 timer å bli tatt bilder av, syntes jeg det var litt kaldt, til tross for at været var kjempefint. Vi måtte ta i betrakting at stolte foreldre og toastmaster for dagen sikkert gikk rundt og bare ventet på at vi skulle komme. Og jeg må få si at det var utrolig godt å komme til festlokalene som vi hadde brukt times vis på å pynte dagen før. Der vi fikk slappet av litt før middag. :)