Vanillas verden

Utfordring, 7 ting du sansynligvis ikke visste om meg!

2011-10-22T17:29:00.000+02:00

Jeg har fått en utfordring fra venninnen mi Sylvi som er forfatter av http://tankerogmeninger.bloggnorge.com/.
7 ting folk flest sansynligvis ikke vet om meg, man skulle tro at det var en enkel oppgave igrunn, men jeg sitter nå her og vrir hodet mitt å tenker i vei, hva skal jeg fortelle, og hva skal jeg ikke fortelle...?

1:Hjemme så sover jeg alltid på venstre siden av sengen, men når vi er på ferie da ligger jeg på høyresiden av sengen, selvom jeg hjemme insisterer på å ligge på venstresiden av sengen.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
2: Jeg er storforbruker av telys, bare på stua går det med ca 50 stykk når alle er tent.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
3: Jeg liker ikke avocado.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
4: Jeg har en nisse stående fremme hele året. Vel og merke en AaFk-nisse. (Så det er tillatt)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
5: En av de få tv-seriene jeg følger med på er Home and Away, noe som har ført til at også mannen i huset også har blitt avhengig.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
6: En av favoritt artistene mine er Hilary Duff.
Sangen Someone's watching over me, minner meg på at en aldri skal gi opp drømmene sine.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
7: Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg og bestevenninnen min en klubb som vi kalte for Raffeklubben. Vi likte giraffene veldig godt. Vi brukte og lage oss matpakker og ta med ut på et bestemt sted i skogen hvor vi satte oss ned og spiste. Vi var opptatt av at giraffene skulle ha det bra, så vi brukte og ringe på hos folk for å samle inn penger til giraffene i Afrika. *kremt* Jeg kan vel si at giraffene i Afrika aldri så noe til de pengene, det endte med at vi heller kjøpte med oss noe ekstra å ha med når vi skulle på raffetur.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Utfordringen er nå utført! Det er ikke alltid like lett som det ser ut til. Og nå er det min tur til å gi denne utfordingen videre, sender den videre til Elisabeth http://ifollowme.blogg.no/ , lykke til svigersøs ;)

Endelig fredag og helg!

2011-05-20T17:47:00.000+02:00

Ny jobb, og nye utfordringer. 2 uker har gått, og jeg kan ikke si annet enn at jeg trives veldig godt. Veldig bra arbeidsmiljø, og koselige kolleger. Hva mer kan man forvente? Skjønt litt kjipt er det å sitte inne på kontoret og se ut når det er ca 25 grader ute og sol, men arbeidslivet tar ikke hensyn til været. Jobben må gjøres uansett, og like greit er det. Så jeg ikke kommer til en mega bunke med papirarbeid dagen etter om det ikke er sol.

Nå er det fredag, og jeg føler at jeg har velfortjent helg. For jeg er ganske sliten, skjønt det er en god måte å være sliten på når man faktisk vet at man har gjort noe konstruktivt i løpet at uka som har gått.

Helgen vil nok likevel ikke være total avslapning, vi skal rydde litt i boder i kjeller og på loftet, og kaste ting og tang i det store gule monsteret av en conteiner som står uten for oppgangen her. Så skal vi på tapet jakt med svigermor i morgen. Selvom det er tapet vi skal se på, så har jeg store planer om å snike meg ned i hobby avdelingen etter noe jeg har et lite prosjekt på gang på. Finner jeg det ikke der, må jeg nok ringe Panduro på onsdag når jeg har fri. Det blir jo også fotball fri helg, siden kommende serierunde er utsatt pga. streik. Mener at fotballspillere må få lov til å stå litt på kravene de også. 7 dagers ferie til, etter det jeg har fått med meg, er ikke for mye for langt, spør du meg.

Ferieminner- Mitt barndoms ferieparadis ~JERSEY~

2011-05-19T14:57:00.001+02:00

Hvor mange ganger har du ikke drømt deg bort når du har sett en eller annen tv serie på tv? Sikkert ganske så mange ganger dersom du tenker deg godt om. Da jeg var liten fulgte foreldrene mine med på en tv-serie som het Bergerac. Handlingen er lagt Jersey som er en av øyene i den engelskekanal. Jeg husker at dette tv programmet ble sett så og si hver gang det gikk. Selvom det er en krimserie, så er det fult mulig å drømme seg helt bort når man ser denne serien her. Vi dro dit på sommerferie for første gang i 1991, vi ble ganske fort kjent på øya kan jeg vel trygt si. Jersey er den største av øyene i den engelske kanalen, men den er ikke så stor. Så man kjører lett rundt kysten av øya på under 1 time om man feks leier bil. Her er et kart over øya:

Øya Jersey har til og med sitt eget flagg, riktignok "inspirert" av det engelske, men med en liten vri.

Symbolet øverst i flagget, består av 3 løver å ser ved nærmere øyekast slik ut:

Det ville jo bli helt feil å si at vi ikke likte oss på ferie på Jersey, for det endte opp med at vi dro tilbake dit år etter år. Det begynner riktignok å bli ganske så lenge siden sist jeg var der, men det kan vel nevnes at mamma og pappa var der senest i høst på ferie da de endelig kunne senke skuldrene etter bryllupet til Johan og meg, ferien for oss andre var over og jobb og skole stod for tur for resten av familien. Både øya Jersey og nabo øya Guernsey har faktisk sin egen valuta, altså, de bruker pund som i resten av Storbritannia, men de har sine egne, Jersey pund og Guernsey pund.

Det er heller ikke bare "egen" valuta de har der, men kuene de har der, Jersey Cows er faktisk også ganske kjent. en kjent type ku, tenker du sikkert nå, det kommer ikke så utrolig godt fram på bildene jeg har, men kuene på Jersey har en egen lysaktig kremgulaktig-brunfarge.

Men det at det er et eller annet så gjør de så kjent har så mye og si at de lager egne porselensfigurer av forskjellige slag av de, alt fra fløtemugge til salt & pepper bøsse, det vet jeg. For jeg har det sistnevnte.

Jeg har til og med fått melket ei Jersey ku da jeg var liten. Denne kua hadde tydeligvis ikke lært seg å posere, så beklager at den står "feil veg" :p (som dere ser så var jeg ikke gammel på dette bildet).

Rundt omkring langs kysten av hele øya finner man både store og små borger, både på land og ute i havet. Og beveger man seg helt til øst siden av øya å kommer til kommunen Gory, finner man denne borgen her:

Her er en annen en ute i havet:

Og jeg må jo for all del ikke glemme alle de fantastiske strendene som befinner seg rundt om hele øya.

Og en annen herlig strand:

Og enda flere strender:

Jeg har jo vært der en god del ganger, men ikke bare på Jersey, men også på naboøya Guernsey, Sark og Little Sark. I 1997 så var jeg og en veldig god barndomsvenninne av meg på Jersey på språkreise. Venninna mi hadde jo hørt alt jeg hadde fortalt om Jersey i flere år, og hadde veldig lyst dit selv. Så da vi var gamle nok fikk vi dra på språkreise til Jersey (med et stopp i Paris først og sist faktisk). På språkreisen så fikk både venninna mi og jeg tid til å ta oss en tur på stranden, innimellom alt det andre opplegget som vi hadde:

Og jaggu fikk vi ikke besøk også he he

Jeg husker at vertsfamilien som vi bodde hos hadde svømmebasseng ute i hagen. Det er vel egentlig ganske standard der, men vi var faktisk de eneste i gruppa vår som hadde en vertsfamilie som hadde svømmebasseng. Tror de andre i gruppa var litt misunnelig på oss..he he

Litt historie: Jersey og de andre kanaløyene er de siste restene av Hertugdømmet Normandie i middelalderen. Jersey ligger i St. Malo-bukta og er som sagt den største av kanaløyene, og den har hatt et uavhengig selvstyre siden 1204.
Som alle vet greide aldri Hitler og okkupere det engelske fastlandet, men for beboerene på kanaløyene var situasjonen en helt annen. Jersey ble okkupert av tyske tropper i 1940 til 1945. Rundt 8000 øyboere ble evakuert, 1200 øyboere ble sendt til leirer i Tyskland og over 300 øyboere ble arrestert og dømt til fengsel og sendt til konsentrasjonsleirer på det europeiske kontinentet, de fleste ble sendt til Neuengamme. Og 20 av de døde.

Siden så har jeg jo vært mange andre steder rundt omkring i verden. Men dersom jeg skal tenke meg skikkelig godt om så er det og blir det Jersey som er mitt ferieparadis. Jeg er faktisk litt usikker på hvor mange ganger jeg har vært der, en ting er hvertfall sikkert, jeg har feriert der mye og likt meg kjempe godt. Og håper selvsagt at Jersey kan stå på ferieplanen til min kjære og meg om ikke så alt for lenge. For jeg hadde virkelig likt å kunne få muligheten til å vise han mine ferieminner fra mitt barndoms ferie paradis Jersey.

Mandag.

2011-04-11T08:38:00.000+02:00

Mandag, ny uke og nye muligheter. Jeg våknet tildig også, til tross for at jeg la meg ganske så seint i går. Ble sittende oppe og se dagens andre fotballkamp og sporten etter det, også satt jeg en god stund forann pc'n min. Jeg var jo på fotballkamp i går, AaFk-Haugesund, hvor AaFk vant kampen, deilig. Aalesunds nye fyrtårn Sander Post fikk vist seg fram i sin første kamp på hjemmebane. Det er vel fra media han har fått kallenavnet Aalesunds nye fyrtårn, til tross for han i følge reporterne manglet noen cm med hår for å bli like høy som det Aarøy, AaFk's forrige fyrtårn som ble kjøpt av japanske JEF United.

Aarøy, den utrolige viktige scoringen på Ullevål Cupfinalen 2009.

Aarøy på plass i JEF United i Japan, litt høydeforskjell?


Og nå på plass i Ålesund, Sander Post.

(Bildene er lånt fra google)

Det ble litt mer fotball innhold i innlegget her enn jeg hadde tenkt tror jeg. Det var behagelig tempratur i går, håper dette kan forsette framover og at det går mot vår og etter hvert en herlig sommer. Akkurat nå virker dagens tempratur ute lovende, det var jo deilig og mildt ute på kamp i går.

I dag tenkte jeg også at jeg skulle være litt kreativ. Tenkte at jeg skulle scrappe litt, det begynner å bli en stund siden sist nå, så det er vel på tide. Håper bare at scrappingprosjektet mitt i dag blir slik som jeg har tenkt. Tenkte og ta noe i dag, og litt i morgen. Skal laget til noe spesielt som må være klart til onsdags morgen på scrapping fronten, så det var vel kanskje like greit at jeg våknet klokka 06:00 i dag og trodde at klokka var 08:00, for jeg er faktsik ikke trøtt nå. Kanskje noe som kan ha kommet av at jeg har drukket 2 is-kaffe kopper, som jeg foresten har blitt helt hekta på. Bilde av resultatet av scrappingen kommer når det er klart og jeg selvsagt er fornøyd med resultatet.

Det ser jo nå faktisk ut til at det blir en fin dag ute, nå kom solen fram. Så jeg får vel også ta meg en tur ut i det fine været. Vel, ut må jeg jo uansett siden jeg har sangtime i dag. Resten av uka er egentlig timeplanen nesten full så og si, så dette blir ei uke med litt mer å gjøre enn forrige og bra er det. Har man noe å gjøre så går faktisk tiden utrolig fort, vel det har jeg jo en følelse av at den gjør uansett. Det er utrolig faktisk hvor fort tiden går på søndag som kommer, så har min kjære Johan og jeg vært gift i 9 herlige måneder. Tenk det er nesten et helt år siden vi giftet oss. Det er faktisk ikke lenge til det har gått 1 år nå. Og med det samme jeg snakker om bryllup her nå, så må jeg legge til at Johan og jeg gleder oss til 13 august, til Sylvi og Ole Christians store dag, da de gir hverandre sitt ja. Så i år får vi være gjest i bryllup :)

Ha en fin dag alle sammen :)

7. april- 4 år i dag

2011-04-07T15:42:00.003+02:00

Tenk at 4 år kan gå så vanvittig fort. Det virker hvertfall sånn her jeg sitter nå å tenker tilbake på de 4 åra som nå har gått. I dag 7 april så er det 4 år siden Johan og jeg ble sammen. Og etter nesten 2 år var vi forlovet, og nå har vi snart vært gift i 1 år. Det er helt utrolig å tenke på, hvor mye en faktisk kan oppleve i løpet av 4 år.

Alt vi har opplevd sammen i hverdagen og ferier. Vi har vært rundt omkring. De to første sommerferiene dro vi til mine foreldres leilighet i Arvika, og videre til Gøteborg og Liseberg, måtte jo ha med oss det 2 år på rad he he.Og våren 2009 overasket jeg deg med en tur til Fredrikshavn. Siden har vi også hatt 2 fantastiske turer til Hellas. Og jeg bare gleder meg til årene som kommer sammen med min kjære. Elsker deg mannen min. <3

I pariserhjulet på Liseberg 2007
Portrett fotografering 2007 gave fra min kjære. Uforglemmelig grilltur 26. april 2007

Blog-award (2)

2011-04-02T05:51:00.002+02:00

I løpet av bare noen dager fikk jeg 2 blog-awarder. Og i dette innlegget skal jeg ta for meg den siste awarden som jeg fikk. Det er veldig hyggelig og vite at folk setter pris på bloggen min. Den awarden her fikk jeg av den mest kreative jenta jeg kjenner,bloggen med følgende header.

Jeg anbefaler virkelig å ta turen innom til denne fantastiske kreative bloggen til Line der hun viser frem resultatet av hobbyene sine. Det kan brukes mange fine ord som beskriver resultatene av det hun lager, så kreativt og fint at det fortjener jo rett og slett denne:

Også med denne awarden fulgte det med en utfordring. Jeg har fått 10 spørsmål som jeg skal svare på, for så og sende awarden videre til 10 andre bloggere. Første jeg tenkte var at det å sende den videre til 10 andre bloggere skulle ikke være noe problem, men så feil kan man ta. For det finnes jo så utrolig mange gode og fine blogger som fortjener en award. Så jeg får vel begynne i den "lette" delen, altså utfordringen, med og svare på spørsmålene som jeg har fått tenker jeg.

Spørsmålene:

1) Hvorfor startet du å blogge?
Det var et veldig godt spørsmål egentlig. Føler kanskje at det blir litt for lett og si jeg ble smittet av bloggbasillen. Jeg startet denne bloggen i august 2009 etter at min kjære og jeg kom hjem fra ferie i Hellas, på det tidspunktet var tittelen på bloggen " Vanilla utforsker verden". Jeg tenkte vel rett og slett at jeg skulle begynne og prøve meg fram med å blogge, vi hadde jo vært på ferie så bilder skulle jeg hvertfall ikke mangle, og ei heller noe og fortelle om hva vi hadde opplevd. Men alt det gikk vel ikke akkurat helt etter planen så de første innleggene mine ble rett og slett bare 2 bilder. Men det kom seg etter hvert, jeg fikk faktisk begynt å skrive om forskjellige ting. Dersom jeg tenker tilbake så har jeg ei venninne som ville jeg skulle se på bloggen hennes rett som det var, og da blogga jo jeg ikke selv, så man kan jo kanskje si at grunnen til jeg begynte og blogge var vel kanskje nettopp fordi at jeg ble smitta av bloggbasillen, skjønt det er definitift ikke det værste det kan være smitteeffekt av. Denne bloggen min har jo ikke så alt for mange innlegg med tanke på den ble startet i 2009.Og i dag har jeg jo faktisk 2 blogger, denne som er en åpen blogg, den andre er lukket. Jeg blogger når jeg føler for det, og har til tider skrivesperre eller hva jeg skal kalle det. Så min blogg er kanskje ikke den mest interesante man finner på nett. Skjønt selv er jeg fornøyd så; my blog, my way to do it :)

2) Hvilke blogger følger du?
Jeg følger blogger som inneholder alt fra scrapping, blogger som er mer åpne der forfatteren av bloggen forteller om segselv og hva som har skjedd tidligere i livet og / eller hva som skjer nå. Kanskje ikke så grundig svar, men jeg følger jo bloggene til vennene mine,det er for meg et "must". Liker og lese det vennene mine skriver.

3) Favoritt makeup-merke?
Det må bli Clinique & Dior.

4) Favoritt klesmerke?
Jeg vil ikke si at jeg er så opptatt av hvilke merke klærne jeg kjøper / bruker er. Det som er viktig for meg er at jeg liker de selv og at jeg føler meg vel i de, samt jeg føler at jeg ser bra ut i det jeg har på meg. Så når det kommer til stykket om hvilket klesmerke man kan finne mest av i skapet mitt, så vil jeg rett og slett si at det kan være rene forundringspakken med ras fare og eksplosjons fare...he he

5) Ditt "må ha" makeup-produkt?
Mineralpudder.

6) Favorittfarge?
Turkis, blått, grønn og lilla. (veldig vanskelig og velge bare en)

7) Parfyme?
Clinique happy- heart.
Sea & Sun
De to er mine favoritter.

8) Favorittfilm(er)?
Vanskelig spørsmål, det finnes jo så utrolig mange filmer som er bra. Jeg er ganske interesert i historie spesielt i 2. verdenskrig, så der er det laget veldig mange bra filmer. Det er alt for vanskelig å plukke ut en ut i fra alle de jeg har sett der. Jeg liker komedier, drama og thrillere.

9) Hvilket land vil du besøke? Og hvorfor?
Mauritius og da til Maldivene. Bare det å se bildene er nok for meg. Jeg elsker sol, sommer og herlige strender, bare se her, er det rart jeg får lyst å pakke kofferten og dra dit?
Skal også nevnes at jeg blir aldri lei av Hellas, og at jeg faktisk har lyst å lære meg gresk.

10) Valgfritt spørsmål til deg selv:

Det aller beste som har skjedd i livet mitt:
At jeg møtte Johan, og nå er vi gift. Jeg elsker Johan over alt på denne jord.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Da var spørsmålene besvart, og nå skal jeg i tilfeldig rekkefølge gi denne blog-awarden videre til 10 andre bloggere.

Bilde til dere alle 10 som jeg har valgt ut :)

1- Yvonn

2- Siv Anita

3- Elisabeth

4- Pricilly

5-Marthe

6- Anette

7- Linn

8- Sylvi

9- Lillian

10- Anita

Til alle dere 10 jeg nå har valgt ut vil jeg avslutte innlegget med følgende ord:

Blog-award (1)

2011-03-30T23:51:00.004+02:00

Så fikk jeg altså en blog-award, tenke seg til. Denne awarden fikk jeg fra bloggen fine minner som ved første øyekast ser slik ut:

Setter veldig pris på å få denne awarden fra bloggeren bak bloggen fineminner, tusen takk :)
Med awarden følger det selvsagt en utfordring, med 10 spørsmål som skal besvares. Så la meg begynne :)

1) Hva var navnet på ditt første kjæledyr?
Vi hadde en kanin da jeg var liten og navnet hans var Pelle. Ikke det at jeg husker han så veldig godt. Det kjæledyret som bare var mitt fikk jeg senere, det var ei hetterotte som fikk navnet Tina.

2) Dersom du kunne dratt på ferie hvor du ville i verden, hvor ville det bli?
Da tror jeg at jeg ville dratt til Maldivene. Bare det og se bilder der i fra er jo nok til å drømme seg helt bort.

3) Hvor i landet kunne du ikke tenke deg å bo?
Kunne ikke tenkt meg å bodd i Trondheim

4) Da du var liten hva ville du bli når du ble stor?
Oi! Jeg hadde vel mange ønsker som jeg var innom, alt fra anestesi sykepleier til flyveleder.

5) Hva var den siste filmen du så?
Det var "Spring 1941"

6) Hva var den siste gaven du fikk?
Jeg fikk en del klær med søstra mi, ganske mange faktisk.

7) En ting du aldri forlater huset uten?
Tja, kan det være mobilen min.

8) Siste person/navn på tapt anrop liste på mobilen din er fra?
Mannen min.

9) Bortsett fra datamaskinen hva er det du hører nå?
At mannen min trykker på tastaturet på sin pc og litt av musikken han hører på.

10) Hva var det siste du så på tv?

3 Bryllup.

Sånn da var utfordringen som fulgte med awarden tatt, og det er på tide for meg og sende den videre. Jeg velger og sende denne videre til en fantastisk blogger som det virkelig står respekt av. Og som fortjener denne awarden:

Denne blog-awarden går selvsagt videre til:

Blog-awarden går her videre til Marthe

New phone :)

2011-03-19T05:59:00.000+01:00

Etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å bestille ny telefon. Valget falt på Sony Ericsson XPERIA X 10 mini pro. Jeg henger jo litt etter i it verdenen, så dette er min aller første touch telefon, det er virkelig en utfordring. Men som min bedre halvdel sier, dersom jeg ikke får sove om natta nå da så har jeg hvertfall noe å gjøre på..he he. Og det har han jo forsåvidt rett i. Men med meg så sier det seg selv at jeg ikke kunne valgt en sånn telefon uten at jeg hadde muligheten for å ha et aldri så lite "vanlig tastatur" i back-up, i tilfelle jeg overhodet ikke skulle få til noe med touch screen opplegget.

Bildet er lånt fra google

Så sliter jeg litt ekstra da så er det enkelt og greit å få tatt fram det tastaturet som ikke er på skjermen. Er man ikke fullt så teknisk anlagt som person så er man ikke det. Alt skal visstnok ikke være like lett.

Bildet er lånt fra google

Telefonen i seg selv er jeg fornøyd med, selvom tastaturet kommer frem rett som det er, men alt er jo rett og slett egentlig en vanesak, så jeg venner meg nok til telefonen uten og måtte ringe ned kundeservice slik at jeg slipper at de blir helt lei av meg. For det skal de ha,de har vært veldig hjelpsomme og vel så det.Har snakket med de noen ganger nå, og garantert stilt en del spørsmål som de sikkert har ledd litt av. Men jeg har fått den hjelpen jeg trengte jeg, så selvom det har vært ganske innlysende spørsmål, så har hvertfall jeg blitt klokere og det er jo det som er det viktigste.Og jeg må jo si at det er jo morsomt og oppdage nye funksjoner på mobilen slik som jeg gjør nå om dagen. Skjønt det er jo tydeligvis ikke alt jeg har oppdaget, for visst ikke så hadde jeg jo sluppet å spørre på en butikk hvordan jeg 1) får 3G til å fungere 2) hvordan jeg tar av ordlista..he he. Jeg foretrekker og skrive sms bla. uten den dumme ordlista. Så som sagt så er det jo et under at kundeservice ikke har blitt lei av meg, skjønt jeg har jo snakket med forskjellige personer de gangen jeg har ringt, og det er sikkert like greit he he. Og nå har jeg jo til og med bevegd meg inn på internett og facebook, så litt tryggere føler jeg meg nå enn da jeg først skrudde den på å begynte og utforske den. Så da er vel kanskje en stor sjanse for at det blir mobilblogging i fremtiden vil jeg tro. For alt må jo testes ut.

Bildene jeg tok selv av min egen mobil ble langt i fra bra, men så er heller ikke digitalkameraet vårt det beste man finner på markedet, så her velger jeg å skylde på det. Kameraet på selve mobilen har jeg ikke fått testet ut så mye enda, men det tar bra bilder, hverfall de få jeg har tatt til nå. På mandag er det fotballkamp, tippeligaen 2011 har endelig startet, så jeg skal prøve å få testet ut kameraet litt bedre da ja.

Jeg måtte selvfølgelig kjøpe noe jeg kan legge mobilen i. Har vært i noen forskjellige butikker, men fant ingen ting som jeg likte noe særlig. Og som den faste eBay shoppoholiker som jeg er gikk turen dit, og der fant jeg 2 forskjellige som falt i smak. Den ene av de er mer en slags pose enn rent beskyttelse etui, men var så søt jeg greide ikke la være. Synes den bare var så søt.

Og det andre som er litt mer solid, ser slik ut:

Likte designet på denne også, så nå er det bare og vente på at de skal komme i postkassa mi. De to siste bildene er lånt fra eBay.

Søkeord på nett :p

2011-03-03T05:04:00.000+01:00

På nettet kan man søke på så mangt, jeg har nettopp sett litt på statistikken på bloggen min. Jeg gikk inn på kategorien trafikkkilder også videre til refererende nettsteder og søkeord. Som vi alle vet når man søker etter noe på nettet kan litt av hvert dukke opp. Jeg tror ikke at alle de som har brukt de søke ordene / setningene hadde regnet med og ramle innom bloggen min. Jeg vet jo selv at jeg har blogget om så og si alle treffene som blir nevnt under her. Det var ikke alle refererende nettstedene jeg tok med heller. Jeg vet egentlig ikke hvor seriøst jeg skal ta den listen på statistikken som heter publikum heller. Vel, dette var mitt tidsfordriv nå i natt når jeg ikke fikk sove.

Her er hva som har vært topp 12 søkeord i perioden mai 2010 til mars 2011.

Vanillas Verden
Vanillasverden.blogspot.com
Hvordan elske seg selv?
Bryllupsreise Kreta
www.vanillasverden.blogspot.com
Betendelse på balansenerven
Borgungavlen bryllup
Brev fra Brudeparet til toastmaster
Et lite stykke Thailand
Kan en katt bli bortskjemt?
Lite stykke Thailand maursyre
Resepsjonen Color Line

De ledene refererende 5 på topp nettstedene for søkeresulatatene er:

www.google.com
www.bryllupsvenner.no
www.vanillasverden.blogspot.com
r1rk9np7bpcsfoeekl0khkd2juj27q30-a-opensocial
www.bloglovin.com

Et lite stykke Thailand.

2011-02-28T02:11:00.000+01:00

Tv serien "Et lite stykke Thailand", er ikke så ofte jeg følger med på. Min bedre halvdel følger litt mer med på det enn meg, så det hender jo at jeg titter litt over skjermen på pc'n for å se hva som foregår. Fra den siste episoden jeg så fikk jeg et langvarig latteranfall. Ja, hva kan en forvirret nordmann gjøre med fremmede kulturer og all maten som den har? Men per. dags dato skulle en tro at de fleste visste hva sushi var for noe, men tydeligvis ikke alle, bare se her:

Kanskje det beste hadde vært om han hadde holdt seg til en Heinken øl før flyavgang?
Skjønt den "grønne vorta" som han beskrev den som, og som etter en smakebit ble omgjort til "ditta va maursyre", var nok ikke bare det jeg som lo av tenker jeg.

Personlig kunne jeg gjerne ha tenkt meg og reist til Thailand med min kjære, men tror da at jeg hadde kommet til og holde meg unna både sushi og "maursyre". Man får jo se litt av hva Thailand har å by på både når det gjelder mat og kultur, og vakre sandstrender. Når jeg kjenner kulden godt på kroppen som jeg gjør nå,
så hadde det ikke gjort meg noe med en tur til Thailand, tvert i mot.

Jeg regner med at det var flere enn meg som fikk seg et aldri så lite latteranfall da denne scenen rullet over tv-skjermen, eller hva?

JEG PROTESTERER!

2011-02-05T22:38:00.001+01:00

På juryen som har plukket ut sølvfisker for 2010. De har gjort en elendig jobb! Ja, rett og slett! Så det er ikke vits i og stemme frem noe Gullfisken 2010 på tv2. Avstemningen pågår nå. mobilen får ligge i fred.
Og siden jeg publiserer dette før TV 2, annonserer sin vinner av Gullfisken 2010.Her er min Gullfisk 2010

Morsome videoer :)

2011-02-05T10:46:00.002+01:00

Bare å se denne!! Og blikket katten sender inn i kamera....he he

Og for og ikke glemme denne:

Og hva med dumme katt?

Og vi får høre at vi lar oss rive med når det gjelder sport.....?

Hvilken lo du mest av?
(dersom du lo da:)

Mange vesker! Galskap eller hobby?

2011-01-29T07:37:00.001+01:00

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er glad i å shoppe. Og må jo ærlig innrømme at det er noe som til en viss grad dominerer oppe i skapene på soverommet. Mange tenker jenter og klær, vel jeg har jo mer enn nok av det også, og skal ikke nekte på at det for tiden er en viss rasfare i klesskapet. Jeg må bare innrømme det, jeg er helt gal etter vesker, en av mine svakheter. Fredagkveld tenkte jeg, hmm, den veska jeg fikk av søstra mi og nevøen min har jeg ikke sett på en stund. Den ble kjøpt på Kreta eller Kypros, og er veldig liten og søt, og formet som et kattehode. Så jeg spurte min bedre halvdel om litt leteaksjons hjelp. Og det fikk jeg, jeg fikk han til og ta fram alle veskene jeg har, men nei den lille katteveska var ikke til å finne.

Det er noe som heter let så skal du finne.....

. Ja, bare se hva vi fant :)

Sikkert mulig at noen synes kanskje den er litt barnslig, men jeg liker den veldig godt, bare så det er sagt.

Det er ikke første gangen jeg har måtte hatt leteaksjons hjelp heller. Men min bedre halvdel har tydeligvis hatt en aldri så liten hemmelighet han,etter gjentatte veske-letningsaksjoner har han i all hemmelighet en mørk natt som han sa, tatt noen vesker i en større bag og satt de et sted jeg ikke visste om. Jeg har jo visst at jeg har mange vesker, og er jeg ute og reiser, så kan man være sikker på at jeg kommer hjem med hvertfall 2. Noen lurer sikkert på hva jeg egentlig skal meg så mange vesker som blir liggende? Men da sier jeg hva skal man med blad som bare blir liggende? I motsetning til blad som blir satt inn i en perm og ferdig med det, bruker jeg veskene og kan skifte etter humøret. Og som svigersøstra mi så veldig klokt sa for en tid tilbake, vesker det er en hobby. Og når jeg tenker meg om så er jeg helt enig.

Som jeg sa så hadde min bedre halvdel rydda unna litt, sikkert med den hensikt av at fremtidige aksjoner etter vesker som må finnes fram skulle bli lettere, hadde han rydda bort de han hadde lagt merke til at jeg ikke bruker så alt for mye. Og jeg tenkte at; seriøst det er da ikke så mange vesker jeg har! Så da min kjære kom fra det skjulte gjemmestedet med to store bager, begynte jeg virkelig å lure. Jeg visste jo at jeg har en del vesker, men at jeg har så mange........ Det kom liksom litt som et sjokk det rett og slett. Jeg har ikke telt absolutt alle sammen enda, i dag ga jeg meg når jeg kom opp i 56, når jeg gjorde et forsøk på å rydde litt i dem. Og jeg vet ikke om jeg tørr forsette og telle. Om jeg skulle finne på å gjøre det, så blir det en hemmelighet mellom veskene og meg. Så mange vesker, så kan jo man lure på hva som er den fineste jeg har? Vil jo egentlig si at den jeg brukte i bryllupet er absolutt en klar favoritt til en av de fineste.

Den kommer ikke like godt fram på bildet her som den er når man har den rett foran seg. Jeg vurderte også en stund og bruke den neste det er bilde av, men det ble den øverste her, den er finest og passer best til kjolen min.

Hva andre vesker har jeg da lurer sikkert noen på. Jeg begynte jo med å vise bilde av den katteveska, og da kan jeg jo røpe at jeg kjøpte en litt større versjon av den i sommer da vi var på bryllupsreise, og her er den:

Selskapsvesker har jeg flere av også der, men det kom vel ikke som en overraskelse. Gjorde det vel? Her er min siste "fangst" på den fronten.

Noen lurer kanskje på nå om jeg bare har vesker med dyremotiv på, men neida jeg har et variert utvalg. Nå ligger de på soverommet der min bedre halvdel ligger og sover, og jeg vil ikke forstyrre nattesøvnen for han nå, så da blir det med de bilde av de veskene jeg har tilgjengelig her inne på stua. Denne kjøpte jeg i Sverige i Arvika, er designeren Camilla Martelius som står bak denne veska her.

Den neste her fikk jeg med ei venninne sommeren 2006.

Man kan vel kanskje si at interessen for vesker begynte da jeg var liten.....? Tror jeg var rundt 5 år da jeg fikk denne her. Det er et uttrykk som heter tidlig krøkes. Kanskje var det nettopp denne som startet min store interesse for vesker?

Og nå når jeg sitter og mimrer litt barndom, så er det en ting jeg fikk jeg ikke kan komme utenom. Jeg husker at jeg var veldig misunnelig på et lite søtt kosedyr som min søster hadde. Mamma hadde laget det til hun ble født. Jeg aner ikke hvor mange år jeg har mast om noe lignende gjennom barndommen min. Når sant skal sies så fikk jeg jo en bamse som jeg ble veldig glad for, og jeg har den selvsagt den dag i dag. Den har vært med meg gjennom mye både på godt og vondt. Denne tror jeg at jeg fikk når jeg var 4 år gammel.

Og navnet på denne ble Bamse Brakar.

Bamse Brakar er som sagt med meg den dag i dag, og sitter i stolen på soverommet. Han ble en meget god erstatning for det hjemmelagde kosedyret som jeg ikke fikk. Det er også noe som heter bedre sent enn aldri, tror noen skrev det om meg i russeprotrettet

som lå under juletreet nå sist jul og venta på meg.

Så den som venter på noe godt og hyggelig venter ikke forgjeves. Endelig fikk jeg mitt etterlengtede kosedyr som mamma har laget, og den er til og med litt større enn den min søster fikk. Men det skulle bare mangle, jeg har venta i mange år på denne. Tusen takk mamma.♥

Endelig fredag.

2011-01-28T09:39:00.001+01:00

Endelig fredag igjen og helg :) Tenker vi tar det stille og rolig denne helgen. Min kjære vil nok se på melodi grand prix på lørdag tenker jeg, og siden jeg ikke er så fan av det så får jeg sette meg litt ved pc'n ta og ta på "hørselsvern". For man trenger det i ny og ne. Hvertfall så hadde jeg trengt det under den første delfinalen når jeg tenker meg om, men det stod på i bakgrunnen. Og jeg var ikke alene om å reagere på elendige bidrag, stadig vekk poppa det opp på veggen min på facebook at nivået på den delfinalen ikke var noe å skryte av akkurat.Så da gjorde jeg som denne hunden på bildet under her.

Jepp, jeg tok meg en øl. Noe som ikke skjer så veldig ofte. Altså, har man lyst har man lov tenker jeg.

Det er foresten noe som ikke helt stemmer med visningsvinduet nå når jeg skriver, noen av ikonene på verktøy linja er borte....hjelp!!! Jeg kan ikke en gang velge skrift type heller, det er definnitivt noe som ikke stemmer. Så da er det ett av to. Enten så har jeg kommet borti en innstilling, eller så er det noe blogspot styrer med. Ikke vet jeg. Tenker jeg må prøve nok en gang å finne ut av det der.

I dag er det foresten også bare 6 måneder igjen til jeg blir 30 år, hjelp. Tidengår fort. Om ikke lenge så er jeg ikke lenger i 20-årene. Er det nå jeg skal føle at jeg begynner å bli gammel?

♥♥♥♥♥Tenk det er 6 måneder siden vi giftet oss♥♥♥♥♥

2011-01-17T23:42:00.003+01:00

♥♥Ekteskapet er et fantastisk eventyr♥♥

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥Tenk det er hele 6 måneder siden denne fantastiske dagen her. Ingen skal komme og fortelle meg at tiden ikke går fort. For det er sikkert og visst at de siste 6 månedene har gått fort. Tiden flyr når man har det bra og er veldig lykkelig, tenker jeg.

Så i dag tenkte vi at vi skulle spise ute, og valget falt på Egon. Vi har jo alle hørt følgende utsagn "Helmaks Egon", ikke sant? Gammel vane vond og vende hvertfall når det er noe man liker godt. Når jeg spiser på en Egon restaurant så bestiller jeg det samme nesten hver gang. Og det er det jo en grunn til.Men de greier ikke lage den kylling kebaben lik i Ålesund som Oslo. Tror ikke den som hadde laget til den retten var helt innkjørt i den. Og jeg stusser forsatt på bestikket jeg fikk innpakket i servietten, en kniv og ei skje. Til og spise kylling kebaben med. Trenger man skje for å spise kebab? For å gjøre en lang historie kort kan jeg si at det endte med at jeg fikk pengene igjen, men matlysten forsvant. Så besøket ble ikke akkurat helmaks.

17. Juli 2010 begynte vi på et nytt kapittel i livet vårt da vi giftet oss. Og vi har det utrolig bra sammen. Det er komplett umulig for meg å forestille meg livet mitt nå uten min kjære. Den dagen vi giftet oss sa Johan til meg " At man gifter seg ikke med en person man kan leve med, man gifter seg med den personen man ikke kan leve uten". Det er mye sant i det, for etter jeg møtte Johan så har et liv uten han vært helt utenkelig for meg. Elsker deg mannen min. Gleder meg til dagene, månedene og årene som kommer. Og alt det fremtiden vil bringe.

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

♥♥♥Sangen vi danset brudevalsen til♥♥♥

New look!

2011-01-13T06:39:00.001+01:00

Da har jeg fått en opppussing på bloggen min. Har lenge tenkt at jeg ville forandre litt på utseende på bloggen med tanke på bilder. Har prøvd utallige ganger selv å lage en ny header på bloggen. Men med mine kunnskaper til å lage en ny header så har de jeg selv prøvd og lage så å si vært et rent mareritt. Total katastrofe, mildt sagt. Så fikk jeg hjelp av ei venninne som er flink med dette. Jeg sendte henne ganske mange bilder av forskjellig kategorier,så hun fikk plukke ut litt hva som passet sammen. Siden lidenskapen for fotball og AaFk ligger meg nær, fant hun ut at AaFk flagget ble med. Så tusen takk Yvonn for du laget til den nye headeren på bloggen min. Er kjempe glad for det.

Så har jeg en del i arkivet mitt som bare venter på å bli skrevet ferdig og publisert. Så har jo litt og finpusse på da. Samtidig som jeg teller ned til avspark i Tippeligaen 2011.

Vi dro til Kreta på bryllupsreise

2011-01-11T09:34:00.000+01:00

Litt på etterskudd, vel en god del på etterskudd kommer nå blogginnlegget om bryllupsreisen vi hadde etter bryllupet i sommer. Bedre sent enn aldri, er det ikke noe som heter det? :) Enjoy!
Siste ferieuken min i år, avsluttet vi med en helt utrolig fantastisk bryllupsreise. Vi hadde bestilt turen i god tid før, faktisk alt i februar. Siden vi ville dra direkte fra Ålesund og til reisemålet, så lønner det seg å være tidlig ute. Plassene blir fort revet bort. Det er jo behagelig da å kunne dra rett fra Ålesund, framfor feks. Gardermoen. Skjønt når man reiser fra Gardermoen så har jo man utrolig mange flere valgmuligheter. I fjor sommer reiste vi fra Gardermoen, og vi kom til at det ville vi slippe i år. Med tanke på at vi hadde hatt noen ganske så hektiske uker og faktisk måneder før bryllupet. Etter litt diskusjon så falt valget på Kreta. De som kjenner meg vet jo at jeg liker Hellas utrolig godt. Så jeg for min del etter at jeg "oppdaget" Hellas, så er det ikke akkurat sånn at Spania er det reisemålet jeg er mest ivrig etter for å si det sånn. Min personlige oppfatning, erfaringer og opplevelser får meg til å føle at grekerne er generelt mer avslappet og vennligere. De er lettere å komme i kontakt med, rett og slett mer behagelig folkeslag. ( beklager litt dårlig formulert der, men tror jeg fikk fram det jeg ville).

Så lørdag 24 juli, nøyaktig ei uke etter bryllupet dro vi til Kreta. Det er mange som drar på bryllupsreise rett etter bryllupet. Jeg er glad for at vi fikk ei uke hjemme før vi dro, til å organisere gaver, samt komme oss litt i orden. Sist men ikke minst få tid til å pakke. Skjønt pakkingen ble så og si litt vel i siste liten, hvertfall til meg å være. Husker at jeg la ikke helt merke til alt jeg la nedi kofferten. Så jeg måtte faktisk til slutt få hjelp av Johan til litt mer organisert pakking. Skjønt han hadde rett i år også, "Du kommer ikke til å få bruk for halvparten av det du har pakket ned". Skal heller være mye mer fornuftig neste år når jeg pakker. Jeg skal hvertfall prøve så godt jeg kan...

Venter på flybussen, Chania neste :o)

Litt over kl 13:00 gresktid, var det total temperaturforandringer, deilig! Det landet ikke mindre enn 4 fly fra Norge i løpet av ganske så kort tid. Det ble venting på bagasje og på at samtlige skulle komme seg på rett transfer busser til hotellene. Jeg må i grunn si at bussjåførene rundt omkring på charter destinasjonene er mye flinkere på å få stablet bagasje i bussene...he he. Vi var heldigvis ikke et av de siste hotellene bussen skulle til, så det ble ikke alt for lenge å vente. Da vi kom til hotellet gjorde vi et forsøk på å sjekke inn. Han på bildet i køen foran meg her er ikke helt enig i at passet hannes må ligge i hotellets safe under hele oppholdet.

Rommet vårt er ikke helt klart enda, så vi blir henvist til hotellets bar der vi fikk gratis drikke på huset. De prøvde riktig nok å gi både Johan og meg en versjon av hotellets Coca Cola Zero, men når Argi helte fra en 2 liters flaske med blankt innhold ned i 2 shottglass, skjønte vi at dette ikke riktig nok ikke var vanlig Coca Cola Zero.Selvom det var en ganske så slitt etikett med Coca Cola Zero logen på flasken. Det endte med at vi fikk hver vår vanlig Coca Cola. Og at luringen bak bardisken ikke ville la dråper gå til spille, så han tok den Coca Cola Zero'en som var beregnet på Johan over i mitt glass. (Dette fordi at Johan ikke drikker alkohol). Jeg ble jo fort klar over at det var sterke saker det var for han sa til meg "Don't drink it all" Så da kan en jo tenke seg til at det var kraftige saker, og det smakte ikke noe særlig godt heller. 2 små super var nok. Før jeg desperat prøvde å få bort smaken med vanlig cola. (Coca Cola Zero på hotellet vårt = RAKI, og jeg er temmelig sikker på at den var veldig lokal, nærmere laget på hotellet....)

Som dere ser av glassene foran meg på bordet, et glass i vanlig størrelse, og ett litt mindre med "Coca Cola Zero", glad jeg ikke drakk hele, hadde jeg gjort det. Kan en vel trygt si at jeg hadde blitt total dritings i løpet av kort tid, og fått problemer med å komme meg opp til rommet i det hele tatt. Det tar egentlig ikke så lang tid til Michalis Tsourounakis kommer for å si at nå er rommet klart. Etter å ha fått plassert koffertene på plass på rommet, begynner jeg straks med leteaksjon, nærmere bestemt etter et antrekk som er mer passende å ha på med tanke på temperaturen. Bikinien er på, og tar på meg en strandkjole over den og sandaler. Vi finner ut at vi vil fylle opp kjøleskapet med litt drikke, og annen mat. Samt at vi vil utforske litt. Noe av det første vi virkelig må finne vegen til er stranda. Det er noen hotell som har private deler av stranden, og vi er midt i det man kan kalle sentrum i Àgii Apòstoli, og har ca 5-10 min å gå til stranden. Så absolutt en nydelig strand, også er der faktisk bar ved stranden som også serverer mat av forskjellige slag. Vi setter oss ned og nyter utsikten, med påfyll med drikke. Men det tar ikke lange tiden før jeg vil sjekke temperaturen i sjøen. Var jo en grunn til bikinien kom på. Selvom jeg ikke hadde med håndkle.

Her kommer et aldri så lite bilderas ;)

På veg ned til stranden og baren ;)

Vi koser oss i varmen

Jeg skal bade NÅ!!

Utrolig deilig og varmt både på land og i vann.

Neste dag, søndag, er det skal vi ta turen til et av de andre hotellene, for å få litt mer informasjon av Apollo. Apollo kalte det riktig nok inspirasjonsmøte, andre turoperatører jeg har reist med har alltid kalt det for informasjonsmøte. Så dette var en merkelig variant kan en trygt si ja. Det er jo egentlig informasjon vi vil ha, personlig så er jeg ikke så interessert i å høre om svenske guiders sine sykkelopplevelser rundt omkring på øya. Husker jeg spurte de om tollkvoten på alkohol inn til Norge, det ante de ikke noe om hva var... Det er en vin de har i Hellas som er ganske god, så jeg ville jo ha med meg det jeg kunne hjem. Takket være min gode venninne Randi fikk jeg vite nøyaktig hvor mye vin og øl jeg kunne ta med meg hjem på 2 kvoter hjem til Norge. Det er bra noen vet :)

Vi fikk jo egentlig ikke så mye ut av det møtet, annet enn at vi meldte oss på turen til Gramuvosa lagunen. Samme sted som prins Charles og prinsesse Diana valgte som destinasjon på sin bryllupsreise, vi kan da ikke være noe dårligere vi.. he he. Men med tanke på andre ting som kan være verdt å vite som feks. kriminalitet fikk vi ikke vite noe om. (I fjor da vi var på Chios, fikk vi vite alt mulig, ene guiden der hadde vært der i 16 år, og hadde ikke opplevd at noen hadde blitt frastjålet noe eller noe annet. Men så skal det jo sies da at på Chios så har de ca 7 charterfly som kommer i uka, så turismen fra andre land er ikke så utbredt der.) Etter møtet fant vi ut at vi likså godt kunne ta turen til stranden for sol og bad, men vi tok jo med oss verdisaker, og vi turte ikke gå ut i sjøen samtidig i og med at vi ikke viste noe om nettopp slike ting som kriminalitet. Så en på land og en i vann vi byttet på det. Var deilig å bare kunne ligge å slappe av søndagen ved sjøen. For neste dag skulle vi inn til Chania på shopping!!! :o)

I Chania by var der mye og utforske. Mange handlegater, man får rett og slett tak i det meste der. I den deilige varmen måtte vi selvsagt ha drikke under veis, så det ble en del kaffe besøk. Dette etter at jeg hadde gjort en av dagens fangster. En stilig veske formet som et kattehode, svart. En veske som er helt meg.

Gaten på bildet under går under navnet leather street.

Et lite shoppingavbrekk med iskald drikke, og full oversikt over andre turister.

Etter å ha gått både lengre enn langt fant vi til slutt veien ned til havna, der vi spiste lunch, og gyros stod på menyen. Etter det så var det bare og forsette og utforske byen, vi går ned langs havna, og nede på hjørnet her så står det en utrolig stilig en og bare venter på oss...

Jepp, vi tok en tur med hest og kjerre rundt byen i ca 20 minutter.

Eller som Johan sa, han hadde tatt en tur med hest og kjerring :p

En fin tur var det hvertfall, etter turen måtte vi selvsagt hilse litt på den stilige hesten, som hadde både hatt og smykke. Skal det vær så skal det vær. Bare se under her:

Mon tro om hesten var litt mer interessert i handleposen til Johan?

Eller...?

Er det bare jeg som er litt mer vant med hester, jeg fikk hvertfall gitt den en skikkelig klem også.

Etter turen med hest og kjerre, tar vi en skikkelig gå tur. Nærmere bestemt helt ut til fyrtårnet ved havna, og det var ganske så langt ja.....

Som sagt så var det ganske langt å gå, så jeg fant en veldig behagelig og koselig plass og sette meg for og hvile litt jeg.....

Denne gikk vi også forbi på veg ut mot fyrtårnet

Dagen går fort, vi sliter oss ikke helt ut på denne dagen. For neste dag venter tur i regi av Apollo til Gramouvosa lagunen. Så da er det en tidlig star på dagen vi har i vente. I tillegg så var det gresk aften på hotellet senere samme kveld som vi hadde meldt oss på. Vi fikk betale for den kvelden som tenåringer, siden vi var på bryllupsreise. Nå skal det sies at vi var litt opptatt da han kom med invitasjonen til den Greske aftenen. Det endte med at jeg måtte late som om jeg sov. Neste dag, tirsdag er det klart for utflukt.

Tidlig tirsdags morgen blir vi hentet med buss og kjørt til der båtene til Gramvousa lagunen går i fra. Det tok en liten time til vi kom fram til lagunen. Har ikke noe særlig med bilder sett fra båten og inn mot lagunen, siden filmkameraet ble tatt i bruk da. For jeg valgte og stupe fra båten og svømme inn til land, og Johan tok en av de småbåtene som fraktet de som ikke svømte fra båten til land. Det var jo mindre båter som blir brukt da, siden den vi var på under selve turen ikke kan gå helt inn til land på ei sandstrand. Her har vi hvertfall kommet i land, vil bare si når man ser båten i bakgrunnen, den er lengre borte enn det virker som på bildet. Det var noe understrømmer i sjøen på veg inn mot land når jeg svømte, så det var mange ganger jeg sjekket følgene, når jeg nedi bunnen med beina nå, og kan ha hodet over vannet?

Og her kan det jo kanskje sees ut som om jeg har forvillet meg i ørkenen? :p

Vi kjøpte undervannskamera på flyet, så vi hadde noe å leke med i sjøen også.

Inn mot lagunen

Også fikk vi jo lekt oss litt i vannet med kameraet..he he

Meg i baderingen, prøver og sparke vann mot min kjære Johan.

Bilde av Johan under vann, som han har tok selv.

Vi fikk badet og solt oss ved den herlige lagunen noen timer før utflukten satte kursen videre,
så da er det vel bare å komme seg til båtene før de drar. Jeg hadde jo alt en lang svømmetur unnagjort, og viste lite om neste utfordring på utflukten. Ferden forsetter til ei øy like ved.

På bildet under her er det nok noe som gikk galt :p

Og her skal også våres båt legge til.

Vi kommer oss i land, og får se nok en fin sandstrand. Og på toppen av fjellet her er ei festning. Det kan jo være greit å bevege seg litt også. Selvom vegen opp ikke akkurat er enkel, det blir jo nærmest fjellklatring på gang. Noen steder har de forsøkt å lage til trapper. Sier bare en ting, det å komme seg opp på Fjellstua ved å gå opp trappene hjemme i Ålesund er bare barnemat i forhold til dette. Stuping fra båt, svømme til land og "fjellklatring" tror jeg har en mini versjon av Robinson jeg altså denne dagen.

Det er veldig varmt, så så lite klær så mulig. Vi har en fjelltur forann oss.

Sakte men sikkert går det opp mot toppen.

Fantastisk standard over trappene, ikke sant?

Endelig på toppen!

Langt ned...? Jepp! Ikke se ned om du har høydeskrekk..

Utfordring å komme seg like hel ned som opp....

Vi kom oss like hel ned igjen også, utrolig nok.

Vi kommer oss ned og på båten igjen, og setter kursen tilbake til hotellet hvor den Greske aftenen venter. Det ble en stressende dag. Så full av sand og solkrem rett inn i i dusjen og på med noe finere klær. Vi fikk god gresk mat. Og fikk stadig tilbud om "Coca Cola Zero", men holdt meg til vanlig ja. Når vi var ferdig å spise så ble det show rundt bassenget.

Det var med andre ord duket for en fuktig aften. Kan man si. Jeg fikk ikke gleden av å se at bartenderen Agri ble kastet i bassenget heller. Jeg ble akkutt svimmel, og måtte gå opp igjen på rommet. Ikke ble jeg noe bedre heller utover kvelden. Så jeg måtte tilkalle lege. Alt gikk rundt. Det var ikke mye om å gjør at jeg ikke falt mellom sengene før legen kom, hadde virkelig tatt seg ut om jeg hadde greid å pådratt meg en hjernerystelse like før legen kom. Men det gikk bra. Fikk noe mystisk gresk medisin og ble helt bra etter en stund. Like greit å være klar til neste dag. Siden jeg hadde bursdag neste dag, fikk jeg bestemme ganske mye.

Så det ble først en liten tur rundt om i gatene der vi bodde og shopping igjen i Chania. Vi var innom en liten butikk og se så søt denne lille kompisen som vi traff på er da.

Senere på dagen tok vi bussen til Chania igjen, og der fant Johan seg en venn han ville jeg skulle ta bilde av han og hans nye "venn" :p Tenke seg til vi er på bryllupsreise og jeg har bursdag og blir bytta ut med en gedigen is....makan!!! ;)

Flere bilder fra Chania.

Greit å ha zoom på kamera ja :)

Resten av oppholdet på Kreta tar vi rolig og nyter de siste dagene. Kjøper noe til de som er hjemme og venter på at vi skal komme oss hjem. Kjøpte litt etter smak og behag. he he.

Tja, hvem har kjøpt hva her da mon tro?

Når vi var på Kreta så spilte også AaFk mot Motherwell hjemme i Ålesund i Europa League for første gang i AaFk's historie, vi gjorde vårt ytterste for å følge kampen via internett på mobil og scoringsvarsel. Vi pyntet til og med verandaen. Og spilte AaFk sanger fra Mp3'n på mobil. Ikke verdens beste bilde av meg, men dette her da men det får duge.

Bryllupsreisen er snart over, og vi pakker bagasjen vår. Må bare si at jeg er utrolig glad for at de ikke tok betalt for overvekt på flyet på veg hjem *kremt*. Her sitter jeg da klar til hjemreise, vil jo ikke hjem, men hverdagen må begynne igjen. Sitter her og koser meg i sola og det er nok over 40 grader ute.

Jeg kjøpte foresten en t-skjorte til Johan som jeg synest passet bra ;)

Den ble lagt merke til på flyet på veg hjem ja...

Vi har hatt det kjempe fint, her sitter vi og venter på transfer til flyplassen.

Vi har jo selvsagt mange andre bilder også fra bryllupsreisen, men umulig oppgave og legge inn alle. I tillegg var vi jo utstyrt med videokamera som vi brukte mye. Så der er mye morsomt og mange minner på den filmen som vi har laget det til også. Det var også veldig kaldt å komme hjem til Ålesund, å gå fra over 40 grader til 12 grader ble litt av et kuldesjokk. Sol og sommer er deffinitivt best.

Setter snart kursen mot Trondheim

2010-11-06T22:38:00.001+01:00

Da er det igrunn ikke mange timene igjen til avreise til tr.heim. Og egentlig burde jeg vel ha sovet nå.
Men som alle vet så er det viktig å lese nødvendig informasjon fra reisearrangør.
I stedet for og kopiere de forhåndsreglene og alt vi har fått informasjon om, legger jeg inn linken her.
http://www.stormensupport.no/News/7/238/Stormen-advarer-mot-gnagere.aspx
Vel, det er på tide å finne fram finstasen, lade opp batteriene, før vi skal farge bartebyen, oransj og blå.
Farge i hverdagen er bra, må være sykt kjedelig og bare leve "sort hvitt" , med et lite gult unntak :p

Fine minner

2010-11-02T21:26:00.000+01:00

Etter hvert som årene går, drar vi med oss minner fra tiden vi har opplevd. Alle og en hver tolker sine fine minner på hver sin måte.
Så har jeg da blitt introdusert for denne bloggen som jeg linker til her nå, forfatteren av bloggen går tilbake i tid sånn ca 20 år. Og introduserer oss for sine gode minner, og nevner også noe som kan være skremmende av ting som er i dagens samfunn....
Jeg får bare håpe at han forsetter og blogge, så da vil det vel si at om 20 år så er fine minner om......

www.fineminner.blogg.no

Vår bryllupsfeiring på Color Line 17.07.2010

2010-10-04T19:50:00.005+02:00

Etter fotograferingen i Borgundgavlen satte vi kursen mot Color Line, hvor gjestene våres ventet på oss.
Klokka begynte å nærme seg 16:30, og det var klart for en helt utrolig fantastisk 3 retters bryllupsmiddag. Siden gjestene hadde vært i lokalet en stund, hadde de rukket å finne ut hvor de var plassert i hesteskoen under middagen. Vi ankom Color Line rundt 16:10, og husker dere den plastposen vi fant med herreklær på hotellrommet? Da vi kom til parkeringsplassen, så ble posen med Johans sine klær omhyggelig plassert i bilen våres. Nå hadde Johan kontroll på "dagen der på antrekket" sitt. Det var Johan sin forlover som fikk den store æren av å oppbevare bilnøklene våres til vi skulle dra til hotellet for natten. Nede i gangen stod det to spente mødre og bare ventet på brud og brudgom. Jeg var ganske så sliten da vi stod nede i første etasje. Vi satte kursen opp mot tredje etasje hvor vi ble godt tatt i mot av gjestene. (som sikkert var like sultne som vi var).

(Klokkeslettet på bildet er en time forsinket)

Det tar ikke lange stunden før vi alle sitter til bords. Pappa holder velkomsttalen, og introduserer toastmaster for dagen, det er min kjære søster Anne Mari som hadde tatt på seg denne oppgaven. Og en ting skal være helt sikkert. Både Johan og jeg er utrolig imponert over alt arbeidet hun har lagt ned i denne oppgaven, hun bestod med glans. Man skulle nesten tro at dette var noe hun drev med til vanlig.

Vi har fått satt oss, hvertfall bruden og brudgommen og toastmaster benytter sjansen til å utbringe en skål for brudeparet. Endelig kan forretten komme på bordet, endelig etterlengtet fantastisk god mat. Vi har jo som sagt fått satt oss ned, men det er ikke så lenge vi får sitte, midt under forretten begynner det å klirre i glassene. Det er jo kjempe morsomst da, og jeg tror nok at Johan ble ekstra glad når gjestene begynte å klirre i glassene første gang, for han må liksom se seg rundt om det virkelig stemmer.

Joda, kjære Johan du hørte nok helt riktig, det tar bare litt lengre tid for meg å komme meg opp på stolen enn for deg. Jeg har tross alt på meg brudekjole med ganske så langt slep, og et underskjørt som levde litt sitt eget liv under akkurat denne aktiviteten..he he.

Vår 3 retters fantastiske bryllupsmiddag bestod av:

FORRETT

Spekeskine og honning melon med ruccola salat.

HOVEDRETT

Lammefilet, ratatoille, smørdampet broccoli,
lammesjysaus med fløtegratinerte poteter.

DESSERT

Sjokkolade fondant, jordbærsorbet og fruktsalat.

Både Johan og jeg var forberedt på en slags hevn fra Johans forlover, Elisabeth og hennes ektemann Fredrik. Da de giftet seg 19/9-2009, måtte de opp på stolene og kysse er ukjent antall ganger, samt de ble også sendt under bordet noen ganger, og de hadde jo så og si sverget hevn da. (Bryllup festen til Elisabeth &amp; Fredrik hadde de på restauranten Jonathan i Trondheim,og vi var jo ikke akkurat helt alene i restauranten, selvom vi hadde fått vinkjelleren, så det ble jo litt ekstra oppmerksomhet kan man da trygt si. Såpass mye at de fikk på spandert en flaske med vin fra nabobordet). Så videre under middag og taler ble Johan og jeg sendt opp på stolene for og kysse en god del ganger. Det plaget jo ikke oss akkurat, for vi hadde jo hele Color Line for oss selv, ingen andre lokaler var leid ut denne dagen. Som sagt Elisabeth hadde jo sverget hevn, men hun glemte en ting, de glemte rett og slett og sende oss under bordet for å kysse...he he. Eller det vil si når jeg sa det til henne etter bryllupet, så hadde de gjort et forsøk, men ingen andre av gjestene tok hintet, så den slapp vi unna. Og når de andre fant ut at når de klirret på glasset sitt så måtte vi opp på stolene å kysse så ble jo det litt populært. (Og da må jeg nesten sende en takk til Johan sitt søskenbarn Marte, som satt helt oppe på innsiden av hesteskoen, som hjalp meg å få kjolen på plass igjen når jeg skulle ned fra stolen igjen, så tusen takk Marte).

Enda et av dagens ganske mange kyss :)

Og av at Marte hjelper meg med kjolen.. :)

Underskjørtet til kjolen levde som sagt sitt eget liv

under denne aktiviteten, og med slepet på kjolen i tillegg

så var det ikke så veldig lett. Så igjen tusen takk Marte for hjelpen :)

Under middagen ble jo det selvsagt også holdt taler. Jeg prøver og holde meg til å legge inn mest mulig bilder av kun Johan og meg. Siden det tross alt er vi som er i fokus denne dagen. Johan holdt en utrolig fin tale, tar meg den friheten å legger inn bilde av han.

Dersom dere ser på meg nå, så følger jeg forventningsfult med på talen til min kjære,

og når det er min tur ja hva gjør han da...ser faktisk ut som om han smugleser litt ja :p

Jeg har lett for å bli rørt, ja selv av min egen tale. Som jeg holdt på rim. Var litt nervøs før talen, så jeg startet på en søt alkohol holdig drink av et eller annet slag. Jeg ba bare ene servitøren om å få noe som var søtt, ikke bittert....he he. Vet ikke helt om jeg likte den så alt for godt, men jeg drakk den hvertfall. Pappa holdt også tale, jeg lo og gråt litt om hverandre.Mamma hadde diktet en sang til meg, og Johan fikk æren av å være forsanger. Forloverenefram gode egenskaper med meg da, selvom det var ulovlig ananas det var snakk om. Så nevnte hun også da vi var på leir, riktig nok som ledere og jeg hjelp på kjøkkenet. Dette var på ungdomsleir for noen år tilbake. Da vi var så uheldige at vi fikk vannproblemer, og jeg stod i dusjen. Og for å si det sånn etter en stund så hadde ikke vannet i dusjen lenger den fargen vann i dusjer skal ha. Say no more. De fleste fikk seg nok en god latter da ja, inkludert meg.

Elisabeth, holdt også en nydelig tale. Hvor vi også fikk et bilde. Det første bildet som var tatt av Johan og meg sammen. Hun var faktisk så heldige at hun fikk være med på vår andre date. Johan hadde laget hjemmelaget pizza, og den var så god at jeg sovnet i sofaen, og da la Johan seg inntil meg. Og der lå vi å sov, mens hun ble sittende alene, for å se videre på en film, som hun beskriver som ganske kjedelig. Så tok hun da bilde av oss. Som hun hadde nå framkalt, og lagt i ramme, med vakre ord til.

På bildet står det følgende:

"Den som bærer på en fred

har et stille lys om pannen,

ser sin lykke som et smykke.

Bruden som i morgenstunden

går med fjerne smil om munnen,

går i glansen av en annen.

Du som har de stille ord.

Du som har en langsom smerte

som en søvn i dine hender,

ser du hvor en stjerne brenner

over skogen i nord:

Lyset fra et annet hjerte."

Hele tiden før bryllupet så hadde min nevø Daniel gått rundt og sagt "Jeg skal ikke holde tale", men vi fikk oss en overraskelse også fra han. Det gikk riktignok over på fotball der da, men det falt i smak. Særlig siden det var en kriseplan for Molde FK han og en kamerat hadde laget. Og det var jo bare ekstra moro siden det var trofaste Molde supportere blandt gjestene. Men de tok det heldigvis med et smil, det finnes heldigvis supportere fra den klubben også som ikke blir dønn fornermet om noen skulle våge seg på å nevne et negativt ord om klubben. Så var det tid for takk for maten tale. Heldigvis viste jeg at det hele tiden var planlagt at toastmaster skulle ta den biten, siden hun er brudens søster, så fikk hun sagt noe hun også. Men før hun satte i gang med den bestemte hun seg for og gjøre gjestene litt nervøs ved å si "Ja, den personen som skal få holde takk for maten tale, har fått en gul lapp under stolen sin". Utrolig mange ble nervøse,og begynte og sjekke ut under stolen sin...he he, men ingen fant noe gidt. Som avslutning på middagen, hadde toastmasteren forberedt nok en overraskelse til oss. I forkant av bryllupet hadde hun vært på bildejakt fra oppveksten til både Johan og meg. Lyset ble senket og et lerret ble dratt ned, og frem kom en film der hun hadde brukt bilder, lagt tekst til og musikk. Bilder helt fra vi var babyer og fram til dags dato. Etter middagen var det utrolig godt å få strekt litt på beina,bevegd seg litt igjen, snakke med litt flere av gjestene, se hvilke skatter som lå plassert på gavebordet. Noen gaver var også plassert under gavebordet. Var det noen som sa overfylt gavebord? Neida, de som pakket opp gavene, hadde plassert de utrolig bra, slik at der var litt luft i mellom gavene.

Vi fikk utrolig mange flotte gaver,som vi selvsagt er utrolig takknemlig og glade for at vi fikk.
I forkant av bryllupet så hadde vi lagt ut gavelister i forskjellige brutikker, med ting vi ønsket oss. Så det var i
ikke så stort problem for gjestene å finne ut hva de kunne fylle gavebordet våres med. Vi fikk også en god del andre ting som også kommer utrolig godt med. Jeg har ei veldig god venninne som er utrolig kreativ, både med scrapping og brodering osv, vi fikk bla. denne albumen, hvor hun hadde brodert inn navnene våres, bryllupsdato og et nydelig motiv. (Som vi selvsagt skal fylle med bilder fra drømmedagen vår).

Vi fikk også denne, en signert AaFk drakt, med teksten : Til brudeparet, Gratulerer med dagen &lt;3 . Da var jeg kjapt ute med og si at det var en drakt i min størrelse..he he, men det var ikke Johan så veldig enig i, så vi kom til et kompromiss at vi skal henge den på veggen hjemme.

Helt utrolig mange bilder ble tatt denne dagen,

her kommer et lite utvalg.

Brud med forlover:

Her sammen med ei utrolig god venninne fra barndommen &amp; skolen:

(Nok en gang klokkeslettet på bildet er en time forsinket)

Vi fikk minglet og snakket med gjestene. Skulle gjerne hatt mye mer tid til å snakke med de på, men en ting er sikkert bryllupsdagen går altfor fort. Så her gjelder det å nyte hvert sekund til det fulle, bare så det er sagt. Vi ser at kakene begynner å komme frem. Vi hadde vel ikke akkurat laget oss en konkret kjøreplan for dagen helt ned til siste sekund for å si det sånn. Kakebordet blir bare mer og mer over flyt med kaker. Men før vi kommer så langt at vi skal kutte bryllupskaka, er det tid for brudevalsen.Nærmere bestemt engelsk vals, med "Can you feel the love tonight?" Vil si at vi greide oss fint gjennom den jeg. Hadde sikkert vært en fordel om vi hadde fått øvd med underdel av kjolen på først da. Siden slepet på kjolen ikke akkurat var av den korte varianten, men alt i alt det gikk faktisk bra. :)

Engelsk vals med piruett

Jeg er jo klar over at jeg har giftet meg inn i en skikkelig kakefamile. Så kakebordet var det jo heller ingen ting og utsette på. I begynnelsen før bryllupet, hadde jeg kontroll på hvem som skulle bake hva, men det måtte jeg jo bare gi opp. Tusen takk til alle frivillige kakebakere. Vi hadde mer enn nok,og vel så det.

Spesial bestilte servietter til kake &amp; kaffe:

Vår fantastiske bryllupskake i 3 etasjer, med litt forskjellig fyll inni :)

Her er tredje etasje:

Andre etasje:

Første etasje:

Rosene på kaka er ekte roser. Roser av samme parti som var i brudebuketten min faktisk. Kaka var helt fantastisk. Både utseende messig og på smak. Så bor du i Ålesunds området og er på jakt etter en god konditor til bryllupskaka di, anbefaler jeg Walderhaug på det sterkeste, Marianne var kontakt personen våres der. Og stativet til kaka er "one of a kind" her i våres trakter. Er vist nok ingen andre som har et slikt et. Mye finere med et stativ som er litt spesielt, enn et "standard stativ" som er som en stolpe spør du meg. Men bevares noen liker "stolpe" varianten, så da må de få lov til det. Men det hadde aldri vært noe alternativ for oss, ikke i det hele tatt. Hvertfall ikke etter at vi så bilde av det stativet som vi hadde vår kake på.

(Klokkeslettet på de to bildene her er også en time forsinket)

Tørst brud i baren?

Og min nybakte ektemann kommer for å forsikre seg om at bruden ikke bestiller noe alt for sterkt..he he :p

Jeg ville selvsagt danse med pappa også:

Jeg har hele tiden vært bestemt på at jeg vil kaste brudebuketten, til de ugifte jentene, men jeg fikk ikke lov av blomsterdekoratøren å kaste den orginale buketten. Og når jeg tenker meg om så kaster man ikke 2500 kr rett ut i luften,så blomsterdekoratøren laget en mindre en, og ikke fult så dyr en jeg kunne kaste. Men jeg må si at jentene her står ganske så passivt ja. Er det ingen som vil fange buketten ( og være den neste til å bli gift eller?) Litt vel passive jenter her ja:

Så man kan fundere på om gutta er mer ivrig på å få tak i strømpebåndet mitt, eller? For mange er det nok sikkert temmelig amerikansk og kaste både bukett og strømpebånd. Men jeg (vi) hadde bestemt oss for at vi ville dra det helt ut. Det er jo mange som vil ta vare på strømpebåndet sitt etter bryllupet, don't worry, jeg hadde på meg 2 stykk, slik at Johan fikk kastet det ene, og jeg har det andre som et minne fra den beste dagen i vårt liv. Men som sagt det ser ut som om gutta er mer ivrig på å få tak i det strømpebåndet ja....

Kvelden begynner å nærme seg slutten, når sant skal sies så er det vel så og si natt. Det har vært en lang dag, hvertfall for brud,brudgom,forlovere,foreldre og toastmaster kan man vel trygt si. For oss er det snart på tide å sette kursen mot hotellet. Johan og hans forlover hadde kjørt vår bil ned til Color Line på formiddagen før vielsen. Slik at Johan og jeg kunne komme oss fra Color Line og til hotellet, samt hjem igjen neste dag uten å måtte være avhengig av noen. Men alt gikk ikke helt etter planen for å si det sånn. Klærne til Johan til dagen der på lå i bilen våres, men bilnøklene var det verre med. For de hadde nemlig hans forlover fått ansvaret for da vi ankom Color Line før middagen. Så da Johans forlover og Fredrik forlot Color Line den kvelden, gjorde Elisabeth det mesterverket og ta med seg våre bilnøkler. Og med samtlige mobiler på lydløs så var det ikke så enkelt å få tak i den nøkkelen. Etter mye om og men fikk vi tak i onkel Rolf, som kjørte ned til svigermor, for så og møte "bilnøkkeltyvene" og kreve dem inn, så var han så utrolig snill at han kjørte helt ut igjen til lokalene og ga de til oss. Og om det var et forsøk på å spolere bryllupsnatta våres, eller en liten frustrasjon for at de ikke greide å sende oss under bordet under middagen for å kysse. Er ennå uklart.

Hva klokken var når vi ankom hotellet husker jeg ikke. Men husker dere i det første innlegget om bryllupet, der jeg ba om å få legge ringen min og armbåndet mitt i hotellets safe? Og han nattevakten som bare stirret på meg som om jeg skulle være helt gal, da jeg sa at jeg kunne ikke komme i kirka lørdag med ringen på fingeren. Vel, han var på jobb nå. Jeg går mot resepsjonen, og spør om å få nøkkelen til suiten. Og da presterer han det mesterverket og si følgende: "Har du gifta deg?!?". Da ble jeg ganske så satt ut, men svarte jo selvsagt ja. Og i ettertid har jeg tenkt, trodde han kanskje det var en hobby jeg hadde og kle meg ut som brud? Altså jeg kommer inn til resepsjonen med brudekjole,tiara, håret er perfekt satt opp, jeg har slør på og jeg har en brudebukett i hånda. Og noen få sekunder senere står brudgommen ved siden av meg. Hva skulle jeg svart da? "Nei, jeg bare later som". Jeg har ledd utrolig mye av den situasjonen her i ettertid ja, det kan man trygt si. Suiten venter på oss, vi tar heisen opp å låser oss inn på rommet, bagasjen er alt på plass. Vi er utrolig glade for de som delte denne fantastiske dagen med oss. Og sist men ikke minst tusen takk til mamma, pappa, svigermor og svigerfar for at dere hjalp oss så mye slik at vi kunne få til denne dagen. Takk til toastmaster, ringbærer og forloverene våres.
Vi er super fornøyd med en helt fantastisk dag, og da er det vel ikke mer å si da enn:

Action under fotografering i Borgundgavlen

2010-09-08T21:53:00.002+02:00

Så bar ferden videre til fotografering på avtalt location. Med oss hadde vi forloverene våres for det kan være greit med litt hjelp under veis. Hjelp til fiksing av hår, slør og samt få oss til å le. Og her må jeg si at Johans forlover gjorde sitt ytterste for at vi skulle få noe å le av, selv om det riktig nok var GANSKE så ufrivillig. Er man redd for edderkopper, så er man redd for edderkopper. Det er umulig å legge inn alle bildene, men jeg skal gjøre et forsøk på å finne noen gode smakebiter, av både det ene og det andre...hehe.

Jeg ville jo, som tidligere sagt, ha denne locationen. Og det med god grunn. Men det ble en del av og på med skotrekkene som fotografen hadde tatt med. Smurfesko som Johan kaller det. Vi måtte jo ungå å komme tilbake med gjørmete sko til Color Line. .
Så derfor føler jeg at jeg må legge inn et bilde der vi viser frem "våre nye bryllupssko" :p

Med Cola og hårspray. Tror Johan ble litt fasinert av smurfeskoene...hehe :-) Skotrekkene er kommet på, så da er det på tide å stikke ned til fotografen som står og venter.

Her er noen bilder med brudebuketten i fokus:

Det er mange som har spurt meg hva jeg ler av på dette bildet:

Og det er her Johans forlover kommer inn. Vi er jo ute i naturen, så litt småkryp er ikke uvanlig, selv talte jeg hvertfall 5 edderkopper som utforsket brudekjolen min... Det er på ingen måte en ondskapsfull latter, men det ble bare utrolig komiskt. Da Elisabeth gikk under et tre, så bestemte en edderkopp seg for å overfalle henne. Han tvang seg ned i utringningen i kjolen hennes. Elisabeth hyler ut om hjelp til Anne Sofie.Ta den ut! Ta den ut! Men Anne Sofie er litt skeptisk, med hendene full av hårspray og kamera vet hun ikke helt hvordan hun skal hjelpe til i denne situasjonen.....

Johan kommer til unsetning.......

Så mye lenger ned enn dette turte ikke Johan å grave.... :p

Under denne seansen ble fotografen ganske satt ut, jeg regner med at dette ikke skjer veldig ofte, for han så spørrende på meg, og svaret jeg ga han sier vel seg selv. Joda, jeg sa, at han bare skulle kjøre på å ta bilder. Samtidig snek han seg til å ta det bildet av meg der jeg ler, så nå vet dere svaret på det. :)

Etter dette er det vel på tide å fokusere litt mere på brudeparet, derfor legger jeg inn litt flere bilder. Ja, jeg vet at de neste to bildene er ganske lik, bortsett fra at det ene er i sort hvitt og det andre i farger.

Og det andre <3

Vi er jo i naturskjønne omgivelser i Borgundgavlen, så jeg kan kanskje ta med litt av skogens farger.

Johan ville at jeg skulle ta med noen backstage bilder også, så da tenker jeg å gjøre det. For forloverne sviktet heller ikke :-)

Selvsagt får vi jo se litt bilder på fotografens kamera underveis.

Brud og brudgomm kan ikke si seg noe annet en veldig fornøyd med bildene fra fotografen. Jeg synes å huske vagt at en av forloverene sa at man ikke hadde skikkelige kyssebilder under en slik fotoseanse, men have mercy, vi er nygift og i ubeskrivelig lykkerus. Her kommer et av de....

Jada, jeg vet det. We are all over eachother. Meeen vi må jo øve oss til klirringen i glassene...

Jeg ville ha noen bilder bare av meg, og da var det en som ble litt misunnelig....hehe

Fikk litt hjelp av naturkreftene med vind i sløret:)

Også den kjekkeste brudgommen ever da!

Vi hadde en utrolig fin photoshoot i Borgundgavlen, vi fikk tatt utrolig mange bilder. Vi fikk oss en utrolig god latter som varte ganske lenge. Vi avsluttet med å ta noen bilder ved bilen, før vi satte kursen mot Color Line og bryllupsfesten. Vi kunne nok tatt flere bilder hvis vi hadde hatt tid, men med ca 2 timer å bli tatt bilder av, syntes jeg det var litt kaldt, til tross for at været var kjempefint. Vi måtte ta i betrakting at stolte foreldre og toastmaster for dagen sikkert gikk rundt og bare ventet på at vi skulle komme. Og jeg må få si at det var utrolig godt å komme til festlokalene som vi hadde brukt times vis på å pynte dagen før. Der vi fikk slappet av litt før middag. :)

Bryllupet våres 17.07.10. Vielsen

2010-09-07T21:08:00.002+02:00

Det skulle være 3 vielser i Ålesund kirka den dagen vi skulle gifte oss, og av en eller annen grunn skulle man nesten tro at 2 av de skulle foregå samtidig. Jeg, forloveren min og frisøren ble hentet på hotellet av en rålekker bil vi hadde leid inn for anlednigen. Da vi kom til kirka var klokka litt over 13:00, og vielsen skulle begynne 13:15. Kirkeklokkene hadde begynt å ringe, men tror ikke at brudeparet før oss tok så mye hensyn til det. De stod forsatt på trappa og ble tatt bilder av, slik at alle gjestene våres måtte stå langt nede i bakken å vente. Sjoføren vår måtte kjøre en god del runder rudt kirka før han fikk parkert bilen et lite stykke unna. Jeg ble sittende igjen i bilen mens forloveren min gikk og fant ut av hva som foregikk. Det er greit nok at man vil ha mange bilder på kirketrappen, men man skal absolutt ikke være til hinder for neste par.

Med oss i bilen hadde vi forresten en pose med herreklær som ble funnet på hotellrommet. I kaoset av kofferter som ble flyttet hit og dit kunne ingen av oss skjønne hva en pose med herreklær gjorde der, så vi fikk det for oss at den måtte tilhøre fotografen. Han var jo tross alt den eneste mannlige som hadde vært der inne. Så Anne Sofie oppsøkte fotografen i kirka og sa " Her er klærne dine", jeg skulle gjerne likt å se utrykket på fotografens ansikt da ja. For det var jo ikke fotografen sine klær, men Johans... (Som jeg hadde tatt med hjemmefra dagen før slik at Johan skulle ha noe annet enn smoking å ha på seg dagen etter bryllupet). Jeg koblet rett og slett ikke at jeg hadde tatt med meg klær til Johan, men når jeg tenker meg om burde jeg nok ha skjønt det, tatt i betraktnig at det var en Rema1000 handlepose, samt at det ikke er så vanlig for fotografer å ta med deg skift på oppdrag, selv om fotografen tross alt hadde bursdag....

Inne i kirka står Ålesunds kjekkeste brudgom og venter spendt på sin kommende kone, uvitende om klesdramaet som foregikk i det skjulte.

Fotografen bl.a. kom seg inn i kirken ved hjelp av en sideinngang, så vi har faktisk ett bilde av at en fra følget til brudeparet før oss rydder i krika. Er ikke det fantastisk vel?? Så omsider kom forloveren min tilbake til bilen. Tror sjoføren var temmelig oppgitt han også, for plutselig sa han at nå fikk nok være nok, dette har han drevet med i mange år og det får da være grenser! Så startet han bilen og kjørte i retning kirketrappa. Der hadde første par på mirkauløst vis forsvunnet, og på trappa står en spent pappa og ringbærer, sammens med kirketjeneren og venter på bruden. Så da kunne vi endelig kjøre frem til kirketrappa.

Jeg gikk ut av bilen og holdt godt på slepet til kjolen, buketten var fast i andre hånden. Kirketjeneren var en gentlemann og hjalp meg opp trappa. Forloveren min la kjolen min til slik som den skulle ligge og gikk så stille og rolig inn å fant plassen sin. Av en eller annen mystisk grunn så tror jeg at kirketjeneren syntes jeg trengte noe og drikke, så han sprettet en glassflaske med pærebrus (åpnet den v hjelp av kirkedøra faktisk!). Jeg fikk i meg litt sårt trengt drikke. Har sett på bildene i ettertid, og jeg var nok ganske blek ja. Det er vel her ordet nerver kan komme inn. Vel, jeg har hvertfall fått opp blodsukkeret mitt og organisten kan begynne å spille. Dørene går opp og ogranisten setter i gang med "Wedding march from Lohengrin" og vi begynner å gå sakte men sikker fremover.

Pappa får gitt meg bort til Johan som hjelper meg på plass. Dermed er vielsen virkelig i gang.

Her sitter jeg å ser bort på Johan samtidig som salme nummer 1 synges. Tror nok Johan sitter dypt konsentrert i kirkeprogrammet. Sikkert av den åpenbare grunn at han kanskje ikke kan teksten på salmen vi hadde valgt ut, og for å være ærlig så vet jeg ikke om jeg husker teksen selv heller (Kjærlighet fra Gud).
Sermonien går sin gang, både Daniel og Marte som hadde tatt på seg jobben som skriftlesere var kjempeflinke.
(Pyntingen i kirka har jeg forresten ikke lagt meg bort i, så det er ikke min feil at kjolen min dekker deler av dekorasjonen som er nærmest meg, bare så det er sagt.)
Johan og jeg vekslet en del blikk før vi fikk komme frem til presten og alteret og gitt våre løfter.

Altså når man får den kjekke karen der for resten av livet, så er det jo ikke så vanskelig å svare JA. :)

Første kysset som mann og kone.
Så etter ekteskapsinngåelsen får Johan omider komme seg på rett side, altså sitte ved siden av meg under resten av sermonien. Solisten vår Rebekka, slippes til med "From this moment on"

Vi har valgt ut 3 salmer og under den siste gjør Johan et tappert forsøk på å dele kirkeprogrammet sitt med meg, men på akkurat denne hadde jeg ikke bruk for det. (Måne og Sol). Skulle gjerne foresten likt å vist hvor mange ganger jeg har sunget den sangen da jeg stod i sangkor. Før vi vet ordet av det så er faktisk vielsen over og vi kan gå ut av kirken som herr og fru :)

Og til "Mendelsshon wedding march" kan jeg vel trygt si at vi går ut av kirken som verdens lykkeligste *sukk*

Presten blir naturligvis den første til å gratulere oss, vi vår vigselsattest og kopi av den flotte talen han hadde skrevet til oss, som han holdt under vielsen.

Nå er detgratulasjjoner og bilder på kirketrappa som står for tur. Det å stå på kirketrappen å bli tatt bilde av kan være en utfordring det, for det er jo så utrolig mange som tar bilder. Så spørsmålet er liksom, hvem skal en se på. Tror jeg tilslutt konkluderte med at det var lurest å se på fotografen. Samt selvfølgelig å kysse Johan. :)

Etter bilder på kirketrappa er tatt bærer det av sted til location i Borgundgavlen, hvor vi har avtalt å møte fotografen. Jeg så bilder han har tatt der tidligere, og så fikk bruden den loacationen hun ville, og angrer ikke.

Bilde av oss i bilen.

Og før jeg avslutter innlegget om vielsen, et bilde av ringene.

Bryllupet våres 17.07.10. Forberedelsene til bruden

2010-08-28T19:24:00.009+02:00

Jeg har lenge tenkt at jeg skal blogge om den fantastiske bryllupsdagen vi hadde 17. juli 2010. Og selvsagt prøve så godt jeg kan å legge ved mange bilder, dersom jeg får til å legge inn bilder da, det er en helt annen sak.Uansett nå tenker jeg at tiden for blogginnlegget har kommet.
Jeg la jo inn 2 bilder før vi dro på en fantastisk bryllupsreise til Kreta. Men børr vel utfylle det litt mere enn med 2 bilder. Jeg finner det mest naturlig å begynne med fredag 16 juli, da det føltes som om vi stod på hodet i bryllupspynt av stearinlys, bordløpere, bordkort og glass fra ca 13:00 til nærmere 18:30.

Så rundt 20:30 kunne en ganske så stresset brud endelig sjekke inn på hotellet. Hvor jeg og forloveren min skulle sove natt til lørdag. Forloveren min hadde alt instalert seg på rommet da jeg kom dit med gedigen koffert, kjole og kjolepose med slør i på slep. Opp i 4 etg hjalp min kjære meg. Etter bagasjen var plassert på rommet og kjolen omhyggelig trygt hengt opp for natten. Kysset vi hverandre for siste gang som kjærester. Resten av kvelden tok Anne Sofie og jeg det ganske rolig.Like før vi skulle legge oss, så ba jeg om å få legge forlovelsesringen min og gullarmbåndet mitt i hotellets safe. For som jeg sa til resepsjonisten, jeg kunne ikke komme i kirka med ring på fingeren i morgen. Han så dumt på meg, med et blikk som tvilte på om jeg var med mine fulle fem eller ikke. Heldigvis for min del så sovnet jeg tidlig, dvs 01:30, forloveren min derimot sovnet ikke før 04:30. Vi hadde vært så heldige å få live scenemusikk rett uttafor hotellet så og si, dette i sammenheng med

Ålesund Båtfestival.

17.juli var vi nede og spiste frokost rundt klokka 08:00. Ei venninne av meg som er frisør, skulle komme rundt klokka 09:00 og ta seg av hår og sminke. Etterfulgt av kjolepåkledning til den store gullmedaljen. Blomsterbutikken som skulle ta seg av brudebuketten min er rett over gata fra hotellet, så dit ned sendte jeg forloveren min for å hente den. En forloverer med krøllruller i håret og skaut på hodet, for å hente brudebukett og kjøpe mere hårspray. Tror jeg hadde litt mere hår å spraye enn frisøren hadde tatt med i beregninga.

Jepp, jeg er veldig fornøyd med hår og sminke, Anne Berthe you're simply the best!!!

Det var avtalt at fotografen skulle komme å ta litt forberedelsesbilder av bruden, han kom litt tidligere enn jeg regnet med, eller så var det bare jeg som rett og slett ikke enset tid den dagen. De ringer fra resepsjonen, og sier han er på veg opp. Uuuupps! jeg har ikke fått festet toppen til kjolen skikkelig, og har på meg gjennomsiktig undertøy, det var jo ikke akkurat slike bilder vi bestilte. Så jeg løste det hele ved å hoppe nedi underskjørtet til kjolen. Fremdeles litt gjennomsiktig, men bedre enn bare trusa da, tross alt. Følte meg veldig sexy og smart da ja.

Her da altså akkutt i ført underskjørtet som jeg bare hoppet nedi. Begynte og pakke ut brudebuketten slik at han skulle få noe mere bryllupsrelevant å ta bilde av, framfor meg i overdelen til kjolen som ikke var helt igjen, og som sagt med gjennomsiktig truse. Erfaren som fotografen er, så ser han at her trenger jentene litt mere tid, så vi avtaler at han skal komme tilbake om en liten time.
I løpet av den tiden, blir bagasje bært over til brudesuiten, bagasje bært ned og siste detaljer på sminken fikset. Nå kan han komme å ta litt mere bilder.

Frisøren fester så sløret mitt. Jeg vil jo se hvordan det ser ut bake, men samme hvordan jeg vrir på hodet så går det ikke. Da er det veldig praktisk å ha fotografen der ja.

Så slik ser håret mitt ut bake altså. Selv synest jeg det er kjempe fint. Da er det like før vi skal sette kursen mot Ålesund Kirke, klokka har vel begynt og nærme seg 12:30 vil jeg tro. Som sagt tidsbegrep tror jeg ikke jeg hadde så mye av denne fantastiske dagen her. Siste forbereldelser, slepet på kjolen skal dras utover hanskene skal på, og noen bilder til så er vi klare til å dra til kirken og vielsen.

Da var det bare et par bilder igjen å ta, før vi skal til kirken. Alvoret har kanskje begynt og prege meg her nå, eller er det nerver en kaller det? Vel, jeg GJØR hvertfall et forsøk på å smile der jeg står alene i døråpninga til hotellrommet med den nydelige buketten min i hånda.

Det siste bildet her, forloveren min Anne Sofie ville ha et bilde av meg og henne, når vi begge var ferdig pynta og skulle til å dra. Tror at fotografen likte ideen om å ta bilde av bilde.

Jeg begynner nå å innse at dersom jeg skal ta hele bryllupsdagen på ett blogginnlegg, så vil jeg sikkert trenge hvertfall 2 ukers sykemelding til, og jeg må på jobb igjen på mandag. Så jeg må nok bare følge rådet fra min ektemann, og dele det opp i etapper.Vel, her er hvertfall første del ferdig, forberedelsene / bruden før kirken.

Blogginnlegg til Elisabeth :)

2010-08-23T23:00:00.001+02:00

Jeg husker utrolig godt 19 september i fjor. Da var det min svigerinne Elisabeth og hennes utkårede Fredrik som skulle til pers. Altså gi hverandre sitt ja. Etter vielsen skulle det selvsagt taes bilder, location for bildene var ved festningen i Trondheim. De kunne ikke akkurat klage på været, det hadde regnet i bøtter og spann i dager og uker før, men akkurat denne dagen,
strålende sol og opplett.

Men i og med at det hadde regnet en del de siste dagene, så var det jo ganske vått i gresset, noe som medførte at vi damer med sko med høye heler på fikk ganske skitne heler på skoene. Den dagen der var faktisk første dagen i mitt liv jeg hadde gått i sko med høye heler en hel dag, så det tok på leggene, men jeg kunne ikke akkurat ta av skoene og vandre barbeint i det våte gresset oppe ved festningen heller. Så resultatet ble at helene på skoene ble mega møkkete, fordi at jeg sank den i jorden.....

Så nå når min kjære Johan og jeg giftet oss i sommer så var Elisabeth Johans forlover, og forloverene våres var med på fotograferingen i Borgundgavelen. Det hadde vært litt småregn her også dagene før bryllupet, men fredagen før klarnet det opp, og solen kom til Ålesund, og vi hadde glimrende vær på selve dagen. Men sant skal sies det var ganske vått i gresset der vi tok bilder også, så fotografen vår var jo så omtenksom at han hadde tatt med skotrekk til oss. GENIALT! Jeg vet ikke hvor mange sett med skotrekk jeg brukte, det får heller bli en annen historie.

Men så da svigersøs synes tydeligvis at skoene hennes bar preg av fotograferingen i Borgundgavlen, men Elisabeth.....SERIØST??!!! Helen på skoene mine var mins 3 ganger om ikke mer så mye mer møkkete etter deres fotografering på festningen i Trondheim i fjor høst...
Så dette bildet under her.... Er vel ikke noe å "klage" over er det vel?? Og nå skal sant sies at du tok faktisk to bilder av skoen din, men jeg tenkte at det holdt med å legge ved det ene ;)
Så forestill deg mine sko du, de var møkkete helt opp til sålen, og jeg hadde høyere heler enn deg :p

Og nå slår det meg faktisk at denne antatte betendelses tilstanden på balansenerven, har fått meg til å skrive et helt blogginnlegg om skoen til svigerinna mi..... Hmmmmm,...hva var det i de pillene jeg fikk med legen???

SVIMMEL!!!!

2010-08-21T21:40:00.001+02:00

Det går veldig mye rundt for tiden, det hele startet faktisk på torsdag ganske nøyaktig mellom 11:00 og 11:30. Man børr skjønne at noe er galt når man skal til å ta telefonen, og nesten løfter opp kaffekoppen mot øret i stedet for telefonrøret. Det er faktisk ikke lang avstand til legen min fra jobben, men det at jeg skulle greie å gå fra jobben og til legen var helt utelukket. Særlig siden jeg ikke greide å holde øynene åpne, for da gikk det enda mere rundt.

Jeg ble hvertfall kjørt til legen av Nina, som passet på at jeg ikke kolapset før jeg fikk komme inn til legen. Så for å si det sånn, så tok det ikke lang tid før jeg lå i ambulanse på veg til akutt motaket på sykehuset, med destinasjons adresse med 05. Etter å lagt nede i akkutt motaket noen timer, så lurer jeg egentlig på hvorfor de kaller det akutt....jeg lå jo der fra ca 13:00 til 18:30, akkuttmotak..? Når det skal gå så mange timer og alt går rundt? I rest my case!

Helgestatusen er permisjon, med retur på mandagsmorgen. Foreløpig diagnose er betendelse på balansenerven, med andre ord det er derfor det går rundt/ jeg er svimmel. Og lørdagskvelden er statusen lik torsdagsstatusen. Så dersom noen på jobb fikk telefoner oversatt til seg feil på torsdags formiddag, beklager jeg virkelig. Jeg fikk riktignok ingen telefoner i retur, men en vet jo aldri.....

LYKKE!!!

2010-07-23T21:29:00.003+02:00

Lørdag 17. juli 2010 hadde vi en vanvittig drømmedag! Det finnes ikke ord som kan beskrive den en gang. Etter over et år med planlegging var det endelig våres tur.

Tenkte bare å legge inn et par bilder her nå, før vi stikker av på bryllupsreise om noen timer..

12 days to go...

2010-07-05T21:36:00.001+02:00

Det var noen som sa til meg når jeg skrev på statusen min på facebook, 29 dager igjen! "At de kommende dagene kommer til å gå fort" Og vedkomende har faktisk helt rett. Skjønt vi er jo ikke helt i mål enda, det er 12 dager igjen. Og jeg har blitt syk, det var så absolutt ikke etter planen!!! Tar antibiotika, men hittil så har den vel egentlig ikke hjulpet meg noe særlig. Håper bare inderlig at jeg er i bedre form når jeg våkner i morgen tidlig. Litt justering på dansehempen må til, før kjolen skal dampes på onsdag.

Vi hadde samtale med presten på fredag, og det gikk helt greit. Han var en hyggelig kar han. Så nå har vi fått tid for generalprøve i uken før bryllupet også. Og krikeprogrammene våres godkjente han, så da er det faktisk bare litt redigering igjen på de. Så er det start av masseproduskjon av kirkeprogrammer til den store dagen.

Det er igrunn ellers ikke så alt for mye igjen å gjøre i forhold til hva det var vi hadde å gjøre i utganspunktet igjen, så vi skal nok komme i mål til tross for at jeg ikke er frisk nå. Håper bare inderlig at jeg er litt bedre i morgen når jeg våkner.

Måling med forviklinger

2010-06-10T23:23:00.001+02:00

Jeg har lett etter bolero til brudekjolen i evigheter så lenge jeg bare kan huske nå. Og ikke funnet noe i det hele tatt. Men så en natt jeg satt på en nettside som alle bruder blir avhenig av, ja det er Ebay ja. Lurer på hvorfor vi blir avhengige av den jeg, kan det ha noe med prisene å gjøre??

Vel, nå fant jeg altså en bolero jeg tror vil passe utmerket. Så jeg bestilte jeg. Det jeg ikke fikk med meg er at den er costume made, jøss laget spesielt for meg. WOW!
Så da begynte selger og mase om diverse mål, bla. et selger kalte for "Sleeve fat", og siden jeg allerede hadde målt et annet mål som het "sleeve". Så skjønte jeg ikke den dritt, og ingen andre heller.

Engelsken til selgeren var verre enn min, så det tok oss bare 5-6 mailer for å finne ut hva hverandre mente. Tilslutt sendte jeg han to forskjellige mål som var det eneste jeg kunne forstå at selger var ute etter. Så ble det helt stille i andre enden, jeg hadde jo fått mail fra selger hvert 10'ende minutt, ble jeg igrunn litt bekymret når jeg ikke hørte noe mere.

Så gikk det en stund, ny mail, og *kremt*. Selger hadde endelig forstått at jeg ikke forstod hva "sleeve fat" betydde, så jeg fikk et vedlegg på mailen som er den siste jeg har fått. Et bilde hvor de hadde zoomet inn et område, og sikkert brukt et fotoporgram på pc og laget med røde merker hvor jeg skulle måle. Så nå er jeg og fler en erfaring rikere. Sleeve fat er altså målet fra skulder, og ned til albueområdet.

Så nå får de bare sette i gang å lage den da, og sende den i en fei, og den er under 200 nok grensa, så den sklir pent gjennom fortollings opplegget.
Vi har målt nøyaktig de andre målene, så nå er det bare og virkelig krysse fingrene for at den kommer til og passe....

Jeg venter i spenning her.

Den store dagen nærmer seg med stormskritt!

2010-06-05T03:00:00.003+02:00

Her er kirken som vi skal gifte oss i, for de av dere som ikke vet hvordan den ser ut. Vi hadde planer om å gifte oss i en annen kirke, men vi endte opp med å bytte, og jeg angrer ikke. Denne kirken her er helt nydelig. Er kanskje ikke verdens beste bilde jeg har funnet av den men det får duge akkurat her og nå.Bryllupsforberedelsene går sin vante gang, bordkort og kirkeprogrammer begynner å ta form.

Nå har vi også tatt et steg videre, nemlig til blomster. Vi var i dag innom Mester Grønn, eller Pollen land Grønn som jeg kaller det nå. Jeg har jo pollenallergi, men har ikke reagert så sterkt på noe av blomster så lenge som jeg gjorde i dag. Og da tok jeg ikke borti en eneste blomst en gang. Øynene klør enda.

Johan hadde en veldig god idé, eller rettere sagt har en super idé om blomsterdekorasjoner, den som er avbildet her er det faktisk Johan som har laget. Min bedre halvdel, og kreative sjel.

Jeg synes faktisk at dette ble ganske bra, og ser utrolig fint ut. Den ble jo laget i dag fredag, så det blir litt spennende å se hvordan den vil stå seg over natten. For dersom vi går for de her, og de ikke står bra over natten, blir det MYE arbeid før vielsen på den store dagen altså. Dekorasjonen er jo som sagt veldig vakker, fått mange gode tilbakemeldinger på den fra mine fellow bridezilla's på BV. Ikke et eneste negativt ord hittil, og det beste av alt jeg reagerer ikke på den i det hele tatt.

Søndag i forrige uke var vi i kirka og snakket med organisten, og nå har vi bestemt oss for inn gangsmarsj, salmer og ut gangsmarsj. Samt jeg er i dialog med en solist. Det er så deilig når de tingene på må-gjøre-lista mi begynner å få grønn farge på seg, for det betyr at de er ferdige. Så nå tror jeg faktisk jeg har mer jeg kan markere fra enten svart eller rødt til grønt.

Så nå i helga tenkte jeg å skrive mail til presten slik at vi får litt mer informasjon om hva som skal stå i kirkeprogrammet for at han skal godkjenne det, og når det er gjort, så er det bare og sette i gang og lage en god bunke med kirkeprogrammer. En ting er sikkert det er virkelig godt med alt som er gjort.

Tidlig start på dagen ja...

2010-05-28T08:05:00.002+02:00

Det er fredag, og det betyr at det er helg. Tenk at ukene går så fort som de gjør.
Jeg har startet dagen tidlig i dag, sover alltid dårlig natt til fredag. Tror jeg lider av natt-til-fredag-lakenskrekk! Skumle greier...

Vel, klokka er altså ti på 8, og det er igrunn enda en stund til at jeg skal ta bussen til jobb, for jeg begynner jo ikke før klokken er 10:00. Ja, jeg får vel sitte en stund i kantina å drikke den berømte kaffen, som jeg drakk av så mye i begynnelsen fordi den var så god, men nå er den igrunn ikke så veldig god lengre at det gjør noe. Har smurt med meg litt ekstra mat, slik at jeg har noe å spise også.

Og jeg kan vel i dag tenke meg med mitt hell og lykke at det kommer en barnehage bråkete som pokker på bussen, slik at jeg er helt kaputt i hodet når jeg kommer på jobb. Så jeg har utrustet meg både med Ipod og Mp3 spiller med radio. Skjønt det hjelper igrunn fint lite, med mindre man sprenger høytalerne til Ipoden, for det har nemlig skjedd. Virker til tider som om de som liksom skal passe på at ungene oppfører seg på bussen, er mer opptatt av å prate, framfor å passe på at ungene oppfører seg, og at støynivået ikke skader hørselen til andre passasjerer på bussen. Bare fordi at de har nedsatt hørsel, betyr ikke at mange andre vil ha det!''

Nei, jeg får vel bare ta å dra på jobb da, og satse på at ingen barnehager dukker opp på bussen nå, slik at jeg bevarer hodet til jeg kommer på jobb. For hodet kan sikkert være lett og miste med det støynivået der ja.

Får vel bare komme meg på jobb, spise litt frokost til å drikke kaffe ja. Og før jeg vet ordet av det, så er det helg :)

Innspurt, ikke lenge igjen nå....

2010-05-26T05:46:00.004+02:00

51 dager.Eller 1 måned og 20 dager. Tiden flyr forsatt, og vi planlegger forsatt for fult, nå som jeg kan kalle det for innspurten med ikke så alt for mange dager igjen kan jeg vel si nå, kan jeg ikke det?
Har vel ikke akkurat støtt på problemer av den store sorten vil jeg si.

Men nå sliter jeg litt. Prøvde underdelen på kjolen min for 3 dager siden, og gjett hva. Nei, den er ikke for liten. Men for stor, den må heises opp en del når jeg beveger meg....ups! Og ikke kan den syes inn heller. Men satser på at dette vil være under kontroll om ca 2 uker, er hvertfall lov å håpe på det :)

Føler meg som den bridezillaen enkelte dager *sukk* er virkelig ikke meningen det altså, men er bare så ufattelig mye å gjøre når man skal arrangere et bryllup. Mye mer arbeid enn en skulle tro at det var. Er veldig glad for at vi begynte i god tid ja. Hadde vi begynt senere så tror jeg ikke at invitasjonene hadde blitt ferdige... (Slik ser da altså framsiden av invitasjonene våres ut, vi har laget de selv,og er kjempe fornøyd med resultatet)

Vi (jeg) hadde sett for meg en solist, til solo innslaget i kirka under vielsen, men det gikk ikke som planlagt. Og man må jo bare ta et nei for et nei. Slik er det bare.
Så i dag skal jeg kontakte kantoren i kirken for å høre om ikke han kan anbefale noen, håper inderlig at det går igjennom. Håper inderlig at han kan anbefale en solist og den sangen vi vil ha,og at det går igjennom med presten.

Vi må foresten begynne på bordkorta snart, vi har kjøpt inn noen, men jeg har igrunn på en eller annen måte litt lyst og lage bord kort i samme stil som invitasjonene. Noe som medfører at vi må scrappe enda mer. Johan har vært kjempeflink med invitasjonene, tror ikke vi hadde blitt ferdige uten hans kreativitet nei :)
Så jeg får høre hva Johan sier til å lage bordkort i samme stil,blir jo litt arbeid igjen da,men ikke fult så mye som det var på invitasjonene.

Vi burde fått begynt på kirkeprogrammene snart også. Dersom organist/ kantor har tid til et aldri så lite møte med oss, så kanskje, jeg sier kanskje vi kan få laget et utkast av kirkeprogrammene og sendt det på mail til presten for godkjenning .Slik at vi sliper å sitte med kirkeprogrammer siste uka førvielsen så svetten siler, så det hadde vært deilig å få bli ferdig med de også :) Får bare krysse fingrene for at alt går som det skal her. Presten har samtale med brudeparet ca 1 uke før vielsen, og det er noe jeg og flere andre fra BV synes er alt for sent. For da faller brikkene på plass 110% slik som de skal mye senere. Tror jeg vil purre litt på akkurat det, og kanskje få framskyndet den samtalen med presten. Er jo lov å prøve og håpe, har ingen ting å tape på det.

Ellers vil jeg nå si at antrekket mitt snart er komplett, jeg mangler en bolero eller noe lignende, man kan jo aldri vite med sommerene her på sunnmøre, kan man vel?
Så burde vi ha hatt en brudeparaply også, så jeg får "tråle" Ebay enda litt til...hehe.

På lørdag skal vi gjøre et nytt forsøk på å henge ringene, håper inderlig at ringen min er i rett størrelse denne gangen altså!

Never ever, give up!

2010-05-13T20:45:00.001+02:00

Lang helg, og faktisk fri i ei hel uke. Siden fredag er en så kalt inneklemt dag, fikk jeg fri, heldigvis. Og dersom jeg ikke hadde fått det, så tror jeg faktisk at jeg hadde tatt meg fri. Særlig når så mange andre har fri eller tar seg fri. Fikk gjort klart det som skal være klart til neste uke i går så da er jo saken i grunn grei, synest nå jeg da. I tillegg så har Johan fri også så det passer jo bra for oss to da.

Onsdag fikk vi bestilt bryllupskaka, den kommer til å bli helt nydelig. Og måten den er satt sammens på er helt ubeskrivelig. Stativet til kaka er nydelig, ikke noe standar stativ her i gården nei.

Tiden går fort nå om dagen, er nesten sånn at når jeg ser på tickeren min. Så misstenker jeg stadig vekk noen for å ha fjernet en dag fra den. Tenker liksom, det var jo 2 måneder og 8 dager i går, hvorfor står der 2 måneder og 6 dager i dag da?
Har jeg sovet et døgn? Neppe. Så konklusjonen er at noen har tatt en dag fra meg....
Men på den andre siden, så er det jo kun jeg som har adgang til innstillingene til den også.

Det er godt å se at stadig flere og flere ting på lista mi går fra å bli svart eller rød til grønt, det liker jeg veldig godt. Nå har jeg faktisk fått kjøpt meg sko også, sko som jeg greier å gå i til og med. Altså ikke sånne som jeg valger rundt på som ei fyllesyk katte. Etter gode tips om butikker i Oslo fra mine kollega bridezilla's så ble det til slutt perfekte sko til meg også. Så da ble det dagstur til Oslo torsdag i forrige uke, med kontroll på Ullevål der alt gikk bra. Litt mere shopping, Gresk gyros på en resturant på Oslo City. før vi gikk litt til på Karl Johan, og satte oss på flybussen til Gardermoen. Personlig så hadde jo jeg foretrukket å tatt flytoget, men siden mamma har fobi mot Rommeriksporten så ble det buss. Jeg må jo respektere hennes fobi mot Rommeriksporten, når andre respekterer at de ikke får meg levende inn i et Norwegian fly. Man skal lete lenge etter noen som er så elendig på service på flyvingen Oslo-Ålesund som de er. Per. dags dato er jo det umulig siden de bare har SAS og konkurere seg opp i mot.

Ja,jeg klaget jo på ID-kortet mitt her i et innlegg. Gjett hvem som fikk nytt da?
Joda, helt riktig. Det var meg. Men tro det eller ei det nye er om mulig faktisk enda verre en det første. Og da er det grafikken i kortet på bildet jeg klager på. Og vi har grafisk avdelig på jobben. Jeg blir rett og slett flau. Så fikk jeg da etter å ha masa meg til ID-kort holder, siden det forrige hadde jeg rundt halsen, og jeg måtte ha mange "liv ID-kort reddnings aksjoner" per dag med makuleringsmaskina, nettopp fordi at kortet hang rundt halsen. MEN, ja MEN ja, jeg fikk holderen til kortet, men ikke noe å feste holderen i, som igjen kan festes til klær. Og jeg har ikke lommer på klær jeg bruker på jobb, så hvor skal jeg ha det da liksom? Så foreløpig har det fått en fin fast plass. I mobilholder-buret i veska mi.
Til tross for klager på det nye kortet, blir jeg nå møtt med motgang. Jeg skulle gjerne likt at sjefen på huset selv hadde hatt et så elendig bilde, hadde han godtatt det? Neppe. Jeg gir meg ikke før jeg har fått et gjennkjennelig akseptabelt bilde på kortet mitt. For nå får jeg ikke nytt før navneendringen har gått igjennom.
Herregud at det går ann å bli så patetiske. Påstår at kortene er så dyre å trykke opp. Den biter ikke jeg på, av forskjellige grunner som ikke kan nevnes her.
Skal holde dere oppdatert, siste ord i den saken er ikke sagt, før jeg kan si følgene: I rest my case!

2 måneder og 29 dager

2010-04-18T18:45:00.001+02:00

Tiden flyr, er nesten sånn at jeg fatter ikke hvor den blir av. Virker nesten som om det var i går vi forlovet oss, og nå er det over 1 år siden vi gjorde nettopp det. I utgangs punktet hadde jeg tenkt og holde bryllups planleggingen utenfor denne bloggen her, og heller holde det til andre forum. Ikke det at jeg har tenkt og legge ut en hel haug med bilder her altså, på ingen måte. Vil jo at mest mulig skal være så overaskende som det kan være på den store dagen.

Brikkene har hvertfall stort sett falt på plass, kan man vel si. Og det er jeg glad for da. Jeg har jo bestilt en del ting fra nettet,bla i går så fikk jeg en liten pakke i posten. Johan var nysjerrig som bare det, fordi at han fikk ikke se hva det var, og gikk og sa at det var urettferdig i sånn ca 5 minutter tror jeg...hehe, vel, er vel sånn at noen overaskelser skal jo han også få på den store dagen da. Han kan jo ikke få vite hver en minste detalj heller. Tror at han har kommet over "urettferdig humøret" sitt nå da, meeeeeen han får hvertfall 3 sånne runder til *ler*. Jeg tror hvertfall at det er 3 pakker som jeg ikke har fått enda.. Håper bare at den ene glir pent og pyntelig gjennom tollen på Gardermoen uten de griske tollerne krever gebyr, for den er på litt over 200 kr. 200 kr helt patetisk lav grense. Dersom den ikke går igjennom uten gebyr så skal de ha 10,7 % av total summen på pakken + det vanlige 25 % gebyret sitt... *sukk*
Tror kanskje at jeg skal kontakte selger å be på mine knær om at hun kanske kan skrive "gift" på pakken. Men da må jeg være kjapp, for den skal vist nok gå med posten fra selger i morgen.
Skrive en mail på jobb kanskje, bra det er i en helt annen tidssone, altså flere timer etter Norge.

Men pakken kan jo bli forsinket da pga. den vulkanen på Island som plutselig bestemte seg for og tukle med luftrommet, og stenge mange flyplasser og så og si nesten all flytrafikk. Sist jeg sjekket så var det bare Tromsø eller Bodø som hadde flyplasser åpne her i landet, og det hjelper jo meg fint lite. SAS melder om at det er satt opp busser fra London til Kjøpenhavn, jaja god tur til de som skal på de bussene sier nå bare jeg. Missunner dem ikke den lange kjøre turen.

Så forrige helg skifta vi jo fra vinterdekk til sommer dekk, pga det var siste frist for å skrifte forrige søndag, så våkener vi i dag, ei uke etter, og hva har skjedd i løpet av natta? Ja, du gjettet riktig, snø ja. Så nå har Sukkertoppen igjen fått et pent lag med snø på seg igjen. Jeg vil ha vår! Sommer og sol. Og igjen på grunn av den vulkanen kan vi her i landet faktisk risikere at vi får en kald sommer, ja ja, er bra vi skal på bryllupsreise da hvertfall, vi drar på bryllupsreise ei uke etter bryllupet, det ble som jeg ønsket Hellas. Og destinasjonen er Kreta, vi gleder oss masse. Både til bryllupsreisen og selvfølgelig den 17 juli.

Et ganske så dårlig bilde ja....

2010-04-14T22:20:00.001+02:00

Sikkerhet på arbeidsplasser her i landet blir det satt mer og mer fokus på. Derfor gjør nå så og si alle bedrifter og andre arbeidsplasser og deler ut id-kort til arbeidstakerne sine. Et kort som kan identifisere hver enkelt person. Noe som faktisk er et ganske bra tiltak.

Forestill deg følgende, du ser på en litt dårlig amerikansk film, der det skjer et ran. Og der ranet skjer så har de også der sikkerhet, overvåkningskameraer, men det stanser ikke de som faktisk vil rane butikken. Vel, butikken blir ranet, og ranet blir takket være videovervåkningen filmet.
Eieren av butikken gir så overvåkningsvideoen til politiet. Politiet ser nøye på filmen, og etter hvert så kan de begynne jobben med å finne ranerne blandt folkemassen i butikken. De fryser bilder fra videoen fra overvåkningskameraet. Slike blider blir gjerne veldig ofte utrolig utydelige,
bildet blir kornete, akkurat som om det er i ferd med å gå i oppløsning, bildet altså. Personen de får fram på bildet vil på en måte bare bli "fryst" fast, og når de printer ut bildet, så flyter på en måte bildet av personen utover arket, til og bli helt uklart og vanskelig og identifisere personen de er på jakt etter.

Nå har jeg fått id-kort på jobb, ikke det at jeg er noen form for raner som nevnt over her. Men jeg måtte ta denne beskrivelsen av hvordan et bilde faktisk kan bli. For bildet på mitt id-kort er faktisk litt vel etter min mening ganske så ugjennkjennelig. Bildet på kortet ser rett og slett ut som om det er tatt fra en video så er bildet "fryst", og så printet ut, til noe helt utydelig på bildet, som hvertfall ikke er meg. Jeg har faktisk lyst til og være gjennkjennelig på mitt eget id-kort, så er det for mye for langt å be om et nytt ett?

Ventetiden er over

2010-03-14T08:31:00.002+01:00

Nå er det ikke mange timer igjen. I går var det Kick Off, som jeg hadde utrolig lyst til og være med på, men grunnet hjernerystelsen så fant jeg ut at det var best å være hjemme. Og heller være klar til avspark på CLS kl 18:00 i dag. Aafk-Lillestrøm, vi går for 3 poeng:)

Endelig er det klart for tippeligaen igjen. Kamper så og si hver helg både hjemme og borte. Men må innrømme at jeg er litt spendt på hvordan gressmatta ser ut i dag, med tanke på alt det snøfallet som vi har hatt her i Ålesund i natt ja. Satsert på at det går bra. Skjønt det er ikke rent lite det har snødd heller, har nettopp vært ute og inspisert forann oppgangen, der snømåking var i full gang på en søndagsmorgen før klokken 08:00.

I år så har jeg til og med greid og melde meg inn å betalt Stormen kontigenten før sesongstart, er virkelig imponert over megselv. Har riktig nok ikke fått Stormen kortet mitt enda da, men det viktigste er jo at sesongkortet er i boks, og det har det vært siden desember.

Nå er det nesten sånn at jeg tror at min lille mentale skrivesperre på bloggen min er i ferd med og gi etter, så satser på at det vil komme hyppigere innlegg her etter. Det har rett og slett vært vanskelig å blogge, hørest rart ut, men det er faktisk sant.

Skjønt jeg kunne jo for evigheter ha blogget om fjorårets store fotball triumf, cupfinalen 2009. Der man trygt kan si at Aafk tok hele fotball Norge med storm. En helt fantastisk seier mot Molde FK, som endte i jubelscener som i klubbens historie aldri før har vært opplevd. Bare for og mimre litt ekstra så tar jeg meg den frihet og legge inn de siste avgjørende minuttene fra cupfinalen 2009.

Etter at Amund Skiri hadde satt den avgjørende straffen, løp han rundt om kring på bana i jublescener, han løp praktisk talt fra lagkameratene sine. Selvfølgelig var jo han Mr.Aalesund som han ble kalt av komentatorene var overlykkelig. Men det er en annen grunn til at han løp som han gjorde rundt bana også, han hadde en vond skulder og var redd den skulle få enda mere medfart i jubelscener fra klubbkameratene.

Sist jeg tok stavekontroll på bloggen min, så var den innstilt på engelsk, så hva det symbolet om stavekontroll gjør på slutten i det øverste avsnittet har jeg ingen anelse om hvor kom i fra. Forvirret og lite teknisk annlagt jeg? Neida, ikke i det hele tatt :p

Brev til folk uten kroniske smerter!

2010-01-20T01:35:00.003+01:00

Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skadet i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske. Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg - fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg har vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noen av de tingene. Vær snill å ikke si, "Å, du virker bedre!" eller "Men du ser så frisk ut!". Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

Vær så snill og forstå det å orke og være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av de hardeste og mest frustrerende komponenter av kronisk smerte.

Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!" Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan.

Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet, for en kort eller en lang periode av tid, mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du kan ikke lese det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

Om du foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor Internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig. Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.

-ukjent forfatter-

På tide å gjøre endringer?

2009-12-05T05:14:00.002+01:00

Det er vel på tide med en aldri så liten opptatering her inne på bloggen min tenker jeg. Og akkurat det har jeg endel tanker rundt. Hittil har dette vært en åpen blogg, men nå vurderer jeg og gjøre det slik at ikke alle har tilgang til den. Det vil si at de som vil følge bloggen min videre må sende meg sin e-postadresse, slik at jeg får lagt de til. Grunnen til at jeg velger og gjøre dette er at jeg vil føre en mere åpen og ærlig blogg, ikke det at jeg ikke har vært ærlig hittil, men jeg føler for og dele mine tanker og følelser med mennesker som jeg vet bryr seg om meg. Denne endringen vil nok skje i løpet av desember måned. Så dersom du ønsker og følge min bloggen videre så send meg en e-post adressen din, slik at jeg får lagt deg til. Du kan sende den enten via min e-post eller på Nettby.

Svineinfluensa og Tamiflu.

2009-11-23T03:55:00.003+01:00

Forlden dag så stod jeg i en milevis lang kø på apoteket, eller rettere sagt apotekene. 2 forskjellige apotek faktisk. Sitter igjen med en følelse av at svineinfluensa og tamilflu hysteriet er over alt nå om dagen. Det var lett og se hvem som skulle ha Tamilfu, fordi at de måtte fylle ut et bestemt skjema som de stod og holdt håpefult mellom labbene sine i håp om at nettopp de skulle få Tamilfu. Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, lenge og vel, i 35 minnutt på et apotek, og hele 50 minutt på et annet, og det kun for og oppleve at de ikke hadde det som jeg skulle ha. Jeg skulle ikke ha Tamiflu, bare så det er sagt. Jeg har forøverig ikke spor av noe influensasympotmer i det hele tatt. Jeg skulle derimot ha smertestillende. Det var sinnsykt irriterende og stå i kø i 55 minuttter tilsammens, mens jeg satt igjen med en følelse av at "Tamiflu-folket" ble prioritert. Jeg har en liten anelse om at det er mange som skaffer seg Tamiflu bare for og ha det, i tilfelle rotte-felle som er et utrykk som jeg bruker. Svineinfluensa hysteriet når kanskje sitt høydepunkt i disse dager, eller? Men det er vel kanskje ikke så rart med all den "svineinfluensa-propagandaen" som man leser om på internett hver bidige dag, hver eneste time og samt i avisene nå om dagen. Sant og si begynner jeg og bli temelig lei.

Mange reagerer sikkert på at jeg sier "svineinfluensa-propagandaen", grunnen til jeg bruker det utrykket er at enten så leser man om enten for eller mot vaksinen mot den beryktede og fryktede infuesaen. Det som fanger mest min oppmerksomhet er det jeg vil kalle de såkalte "motsandsgruppene" av vaksinen. Missforstå meg rett. Jeg har selv ikke tatt vaksinen og har heller ingen planer om og gjøre det. Men jeg blir uansett ganske lei av og lese eller komme over alle de nyhetene om forskning og teoriene mot vaksinen. Det er greit og opplyse folket, men er det nødvednig og skremme de som allerede har tatt vaksinen enn aller høyst nødvendig? Kanskje det hadde vært noe og tenke over i blandt?

Bare for vel ca 2 uker siden ble det altså Tamiflu fritatt for at man måtte ha resept på det, og folk strømmer til apotekene som aldri før. Det er jo rene folkevandringen jo. Altså jeg skjønner godt de som er syk og som må ha det, men de som bare skaffer seg det for og ha det, synest jeg faktisk blir litt feil. Selvom apotekene sitter på store lager med Tamiflu, så vil nok de lagerene bli tømt før eller siden mest sansynelig, og tenk da på alle de som har Tamiflu i hus, og som egentlig ikke har bruk for det akkurat da. På en måte så synest jeg kanskje at det ble litt feil at Tamiflu ble fritatt for at man ikke måtte ha resept på det, men det er nå en gang min mening da.

Vel, jeg stod altså i kø på apoteket, og på apotek nummer 3 så endelig så lykkes jeg så og si. Det var vel og merke etter mye akkedering. For legen min hadde nemelig skrevet ut 30 mg tabetter til meg, og de hadde bare 10 mg tabletter med den typen smertestillende som jeg skulle ha. Men heldigvis så fikk jeg tilsvarende dose i 10 mg tabletter, som jeg skulle hatt i de som var 30 mg. Så takk til farmasøyten for den til slutt gode sammarbeidsviljen. Vedkommede så kanskje det at jeg der og da holdt på og krepere av smerte, hvertfall føltes det slik der og da.

Så nå om dagen når jeg ser noe om svineinfluensa eller vaksinen på internett eller i avisene, så hopper jeg glatt over det. Jeg tenker nå her jeg sitter som så, får jeg "nasse-nøff-syndromet", så får jeg det så enkelt er det. Men satser da selvfølgelig på at jeg ikke kommer til og få det i det hele tatt. Det er en ting til som svirrer bak i hodet mitt, når alle mulige slags folk skal være så sabla opptatt av og informere alle andre de har kontakt med på nett med alt de kommer over fra alle muligens slags aviser og andre nyhetskilder; er det virkelig nødvendig og dele/ kommentere hver bidige ting en kommer over? Og det gjelder både om det er ente for eller mot vaksinen mot nettopp "nasse-nøff-syndromet".

Vårt liv kan ikke være fullkomment uten venner.

2009-11-20T23:13:00.001+01:00

Det er stor forskjell på vennskap basert på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Bare det siste fortjener navnet sant vennskap.

Jeg hadde aldri greid meg uten vennene mine. Skjønt en del utskiftning opp i gjennom årene har der selvsagt vært. Men slik er det vel for alle vennskap vil jeg tro. Man kan på en måte si at en vokser i fra hverandre, og at man gjennom oppveksten og senere i livet får forskjellige interesser. På den måten så danner hver og enkelt seg nye relasjoner. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at absolutt alle vennene en har blir skiftet ut med nye, noen står sammen og holder vennskapet så og si livet ut. Skjønt enkelte hindringer på vegen vil en alltid komme over, men er vennskapet 100% ekte, så overlever vennskapet også uenigheter, krangler og uhensiktsmessig oppførsel, og dette kan jo selvsagt komme fra begge vinkler, for ingen er feilfrie, akkurat det er viktig og huske på når det eventuelt stormer som verst rundt et vennskap.

Selv så har jeg hatt både små og litt større disputter med de vennene som står meg nærmest i dag, men vi har alltid greid og ordne opp i det. Det har vi greid ved hjelp av og snakke med sammen om hva som utløste disputten, og selvfølgelig også høre på hverandre hva en har tenkt og følt på. Og på denne måten så burde voksne mennesker kunne greie og ordne opp i ting som stormer rundt vennskapet, og det er viktig og huske på at et vennskap som ikke tåler alt som blir sagt, vil ikke holde i det avgjørende øyeblikk. Dette kan gå begge veier. Kanskje jeg ikke tåler alt her i verden, men da er det ikke sikkert at alle andre vil kunne gjøre det heller. Skal vennskapet være sterkt nok til å kunne holde på sikt, så er det veldig viktig og respektere hverandre for den som en er.
Gode venner vokser ikke på trær, det er derfor viktig og ta vare på de vennene som du har. Du vil tilslutt komme til en fase i livet hvor du innser hvem som virkelig betyr noe for deg, så du må ikke bekymre deg for de som ligger i fortiden din, det er en grunn til at de ikke er i livet ditt nå.
"Løfter kan skaffe deg venner, men det er gjerningene som pleier vennskapet og gjør at det varer."

Morgenrus

2009-09-29T17:32:00.004+02:00

Nå har jeg vært i jobb i over en halv måned, og alt går bare bra.
Kaffemaskina er min trofaste venn, den står der og venter på meg hver morgen når jeg kommer tuslende inn kl 07:40, 20 minutter før jeg skal begynne arbeidsdagen. God tid til en skikkelig solid dose kaffe med melk og sukker, så hender det at jeg tar en tur innom "ferga" for og slå av en prat med de som sitter der. "Ferga" kan vel kanskje høres litt mistenkelig ut, men det er ikke noe værre enn at det er et røykerom, "ferga" har ei vifte i taket som durer akkurat slik lyd som det er på fergene, derfor så har røykerommet blitt døpt for "ferga", vel og merke en ferge som aldri kommer frem da, den står på stedet hvil, og mange er nok særdeles glade for akkurat det.
Jeg drikker da min kaffe, klokka begynner og nærme seg 08:00, og det er på tide og fylle opp kaffe koppen en gang til, for så og rusle opp i 2 etg på plassen min, for så og instalere meg til dagens arbeidsøkt. Men du må ikke tro at jeg har glemt kaffemaskina selvom jeg befinner meg en etasje over den, neida, jeg rusler ned og henter kaffe akkurat som det passer meg, og noen ganger sikkert litt for ofte.Og jeg avslutter arbeidsdagen på samme måte som den begynte, når jeg er ferdig for dagen, så tar jeg meg tid til nok en kaffe i kantina før jeg rusler hjem for dagen. Lurer på om de i kantina teller hvor mange ganger jeg er nedom en arbeidsdag nettopp for og "besøke" min trofaste venn, altså kaffemaskina.

Naive Apatiske Vesner igjen!

2009-09-01T19:16:00.001+02:00

Ja så var det ny runde med NAV igjen da. Man kan igrunn begynne og lure på hva det er de egentlig tenker med, eller rettere sagt, ikke tenker med. Noen som har svaret på det eller???
Først så hadde vi et slags avklaringsmøte på fredag, der vi ble enige om at jeg skulle få prøve meg mere på service yrket, noe jeg selv vil. På fredag så ble dette ønsket faktisk hørt, og avtalen var at jeg i løpet av 3 ukers tid skulle få starte opp i en bedrift enten i resepsjonen eller i sentralbordet, en ordning jeg føler meg ganske så tilfreds med. For nå er jeg virkelig klar for og begynne og arbeide med noe. Jeg orker rett og slett ikke og gå hjemme lenger. Har nå hatt ferie siden april, med unntak av litt eksamenslesing i mai, og 3 dager med eksamen i mai, ellers så har jeg hatt fri. Og nå i lengden begynner det og bli ganske så kjedelig, det finnes da grenser for hva en kan finne på, når en bokstaveligtalt ikke har noe og gjøre. Det finnes liksom grenser for hvor mange ganger en kan re opp senga i løpet av dagen liksom.

Ja, så trodde da jeg altså at ting hadde begynt og ordne seg, men så nytt møte i dag. Ja, muligens så feil kan en ta. Nå i dag var plutselig midlertidlig uføretrygd et alternativ igjen slik at "jeg fikk senket skuldrene" etter vinterens og vårens kamp mot helsevesenet.....( en kamp som foresten ikke er over enda, siste ordet i den saken er langt fra sagt, bare så det er sagt!). HA! Senke skuldrene har du hørt noe så patetisk? Jeg er jo fritt for fight jo. Nei, dette var svært skuffende. Jeg fikk dessuten også høre at jeg var ganske så ambivalent. Jo, TAKK for den da! Kalle meg for det bare fordi jeg har noen ekstra tanker angående utdanningen min. Jeg undres på, er det et forbud her i landet mot og tenke mere enn en studieretning? Så vidt jeg husker har man flere valg på et søknadskjema når en søker seg inn på skoler, har man ikke det? Husker jeg virkelig så feil? Kan noen svare meg på dette, snarest?

Men, det skal så sies at jeg ikke har tapt helt enda. I følge planen så skal jeg ut i praksis i løpet av 3 uker, men igjen så skal det da også sies at Naive Apatise Vesner må godkjenne det, og da kan der bli klabb og babb. Tror foresten den dama begynner og få noe seriøst alvrolig i mot meg nå.
Så det skulle igrunn ikke forundre meg om hun ødelegger i siste sekund. Og det i stedet for og høre på meg, ja høre på meg. For HALLO, dette er faktisk min framtid det gjelder jo. Jeg føler rett og slett av de i enkelte situasjoner snakker over hodet på meg. Og den følelsen er ikke akkurat så veldig hyggelig. Så jeg får vel bare krysse fingrene for at alt går etter den planen som ble lagt på fredag. Tvi tvi sier vi...

Internett, farlige saker eller just for fun?

2009-08-28T02:46:00.004+02:00

Internett er heftige saker, man kan så og si finne ut akkurat det man vil. Og noen ganger kanskje litt mere enn akkurat det en ville vite? Nå er jeg klok av skade. Neste gang jeg skal google noe, så skal jeg tenke meg om 2 ganger, tror jeg....(dersom jeg vel og merke husker denne opplevelsen her som jeg nettopp har fått).

Selvom en person skjermer seg alt en kan på nett, så finner folk ut de utroligste ting uansett. Dette er faktisk ganske så skremmede. Men har det skremt meg vekk fra nett? Neppe, jeg kommer nok til og frese for fult framover både på nettby,facebook og her på blogg. Det er på de 3 stedene jeg oppholder meg mest. Det og debbatere på vg/db sine debattsider er herved lagt på en solid is. Der stanser alle spor fra meg ja. Men realiteten er jo at det faktisk alltid vil kunne bli sporet tilbake, men det får jeg heller bare leve med. Tror ikke at jeg har sagt/debatert i noen debatter der jeg kommer til og bli "skutt" for noe akkurat.

Selvom jeg nå har hatt denne "opplevelsen" og er lettere skremt, så sitter jeg da her enda, så det må vel bety at det skal litt mere til for og skremme meg, eller? Var det noen som sa BØ? Det hørte hvertfall ikke jeg her jeg sitter midt på natten. Men denne "opplevelsen" har jo ført til at jeg sitter igjen med mange spørsmål ja, som jeg faktisk kanskje aldri kommer til og få svar på, med mindre jeg ansetter en privat dektektiv her i Ålesund, ja det hadde vært noe det *ler*.

Nei, mine ubesvarte spørsmål nå i natt, tror jeg ikke at jeg vil ha svar på. Selvom jeg kommer til og tenke på det ja, men det får så heller være. Enkelte ting må en nok bare lære seg og leve med :p

Nei, det er ikke alltid like lurt og legge ut alt...jeg har heller ikke mitt fulle navn på facebook;)

Et lite stykke inn i fremtiden

2009-08-26T01:21:00.002+02:00

Sist søndag så hørte jeg et intervju med noen 1. klassinger på radio, de hadde da gått på skolen i en uke, og ble da intervjuet i den anledning. Et av de mange spørsmålene de fikk var "Når tror du at du er ute i arbeidslivet?" Ivrige en etter en svarte de, den mest optimistiske sa at hun trodde hun ville være ute i full jobb om 7 år....litt vel optimistisk den der, ikke sant? Jeg ser det for meg en 12 åring ute i arbeidslivet i 100% jobb......

Vel, denne introduksjonen her var en aldri så liten avvsporing fra min egen fremtid, spørsmålet som blir stilt er hvor er jeg om 5 år? (nok en utfordring har jeg fått, men satser på at jeg tar denne også).

Vel, en ting er hvertfall sikkert om 5 år så er jeg hvertfall gift, og har da vært gift i over 4 år med min kjære Johan. Barn har vi nok også fått, ganske så sikkert 2 små herlige jenter, det er jeg overbevist om. Jeg vil også da være ferdig utdannet og være i en jobb, enten i 100% eller kanskje litt mindre, akkurat prosentstillingen vil nok tiden vise. Dersom det skulle vært per. dags dato og i følge sakbehandleren min på NAV, hadde nok statusen min vært ufør, og det da mot min egen vilje, men hva er det da vi ellers har NAV til? NAV gjør jo akkurat det motsatte av det som en selv ønsker har jeg erfart. Jeg liker og fundere hva enkelte ting står for, og har funnet ut at NAV står for Naive Apatiske Vesner. På samme måte som SAS, i streke perioder står for Samtlige Ansatte Streiker...

Jeg tror kanskje at om 5 år så er jeg en av Samtlige Ansatte Streiker, enten på den ene eller den andre måten, og da blandt de som oppholder seg på bakken. Ikke fordi jeg har flyskrekk eller høydeskrekk eller noe sånt, men på det enkle grunnlag av at helsen setter sine begrensninger, dessverre, også for meg.

Jeg befinner meg nok fremdeles i Ålesund vil jeg tro, mens jeg i mellomtiden kanskje har hatt et aldri så lite opphold til i Bergen kanskje? Dette for og komme et steg i den riktige retningen når det gjelder framtidig yrke innen firmaet Samtlige Ansatte Streiker. Men det vil jo da når jeg jobber der selvsagt ikke lenger ha den betydningen lenger, da vil det bare være SAS, så enkelt er det. Men som sagt jeg vil nok befinne meg i reiselivets verden. I første omgang så vil jeg nok nøye meg med og jobbe som resepsjonist på et hotell, men etter hvert så vil jeg nok bevege meg i retning Ålesund Lufthavn Vigra, dette for og utvide horisonten min litt. Man begynner i det små, og arbeider seg oppover.

Jeg har også sett for meg at jeg kunne ha jobbet i Securitas, men dette er dog en drøm som Naive Apatiske Vesner har rett og slett stjelt brutalt i fra meg. Men kanskje hever jeg meg over de? For de kan tross alt ikke nekte meg at jeg tar meg et vekterkurs, og om jeg får jobb i Securitas er faktisk ikke Naive Apatiske Vesner som vil avgjøre, men da en eventuell framtidig arbeidsgiver. Og da kan jeg ta "pay back time" når de er ute og reiser, gå ekstra nøye gjennom håndbagasjen og hva annet en måtte kunne gjøre, tankene kan tenke litt avhvert etter hvert som Naive Apatiske Vesner har ødelagt drømmene dine i alt for lang tid. Som du sikkert har skjønt så er jeg fremdeles på en flyplass yrkesmessig, men jeg vet ikke helt om dette var realistiks, tror kanskje mest på at det var en aldri så liten avsporing dette også.

Så konklusjonen er altså at om 5 år jobber jeg en eller annen plass innen SAS, er gift med min kjære Johan. Har to nydelige jentunger, og vi bor litt landlig til. Noe som da logisk sett passer ganske så bra siden jeg da ganske så sikkert jobber på Ålesund Lufthanv Vigra.

Den som ikke kan leve med tapte fotballkamper, kan ikke holde på med det!

2009-08-19T01:34:00.002+02:00

Fotballen er rund, det er noe vi alle er enige om. Og siden ballen er rund så kan den trille i forskjellige retninger, alt etter som hvordan underlaget er det noen som hevder, eller er det bare spillere som er på ukjent gress, og ikke helt vet hvordan de skal håndtere det nye underlaget?

Mange klubber som er på besøk i Ålesund og spiller kamp på CLS har klaget på underlaget, altså gressmatta, og det gjerne etter et tap. Så da stiller jeg meg spørsmålet er gressmatta på CLS virkelig så elendig eller er det bare motstanderen som ikke helt vet hvordan de spiller på kunstgress? Hvem vet, dette blir et evigvarende mysterium. Eller i noen tilfeller så vet jeg at motstanderen er dårlige tapere, det er ikke til og komme utenom i det hele tatt. Men det er riktig nok ikke alle som klager over gressmatta på CLS, noen innser realiteten at de spilte en dårlig kamp og fortjente og tape 3 poeng akkurat denne dagen.

På lik linje som det finnes forskjellige uttalelser fra fotballtrenere, så finnes det også forskjellige slags supportere, man kan grovt sett dele de inn i 2 grupper. 1) Medgangssupportere og 2) De som alltid er der for laget sitt uansett resultat.

La oss begynne med den første gruppen, de dukker ikke opp på hver kamp, de venter til laget sitt er inne i en god periode, for så og dra på kamp i et ørlite håp om at laget skal vinne også denne dagen, for de er tross alt medgangsupportere. Og det slår aldri feil, medgangssupporterene forlater stadion ca 10-15 minutter før kampen er avgjort. Nettopp fordi at de regner med at slaget allerede enten er tapt, eller at seieren sitter så godt inne at nå er det bare og sette i gang og feire. Men mye kan faktisk skje i løpet av de siste 10 minuttene av en fotballkamp, for det har jeg opplevd selv at laget mitt har gjort flere ganger.

Og i dette tilfellet så går det ikke ann og glemme ; Aafks Adin Brown skrev seg inn i norsk fotball historie da han som første keeper i tippeligaen ble kreditert et ordinært spillermål? På overtid av overtiden. Ja de som hadde forlatt stadion før fulltid denne dagen fikk ikke med seg at det faktisk ble poengdeling på Lerkendal denne dagen.

Dette er mitt favorittbilde fra fotball. "Nyhet for trøndere keepere kan faktisk score mål i rett bur"

Den andre gruppen, er de som alltid stiller opp, for klubben i sitt hjerte. De er med laget i tykt og tynt, og en ekte supporter forlater ikke stadion før samtlige spillere har fortall gressmatta etter spilte 90 minutter + tillegg.
En ekte supporter har dessuten greid og lære seg sangene som hyller klubben, og klubbens spillere. Og for deg som lurer på hvofor folk står i en klynge i kulden etter at kampen er over, så er det ikke for og holde varmen, men nettopp fordi at laget deres vant kampen, og vil hylle laget sitt så mye som det bare over hodet går ann.

Telefonselgere, en evig landeplage..

2009-08-18T09:51:00.002+02:00

Vi har alle erfart å bli oppringt av telefonselgere, selvom vi har reservert oss mot denne typen landeplage. Men det er noe telefonselgerene tydeligvis ikke bryr seg om, om du er reservert eller ikke. De ringer alikavel, og akkurat når det måtte passe dem. Med andre ord de ringer altså til alle døgnets tider. Plagsomt ja, og gjett om.

De har sine slue taktikker, og prøver så godt de kan og lure alle de ringer til, og hver dag er det dessverre en god del av oss som går i fella.
Selv så har jeg reservert meg, men jeg blir oppringt alikavel, og det til alle døgnets tider. Det er så irriterende at jeg er sikker på at jeg noen ganger er så forbanna at det synest på 100 m avstand. For en stund siden ble jeg oppringt av en mobiloperatør, som var så iverig på at jeg skulle bli kunde hos dem, men den fella har jeg gått i en gang for mye, så det skjer ikke igjen.
Da jeg sa at jeg ikke var interesert, spurte selgeren meg om jeg var sikker på det. Og jeg sa ja, det er jeg sikker på, jeg er mere sikker på det, enn om jeg skal si ja i kirka. Tror jeg satte han ut litt der ja, var vel ikke akkurat det svaret han hadde forestilt seg skulle komme. ( Bare til orientering, jeg er 110% sikker på hva jeg skal svare i kirka altså, men litt må en jo få lov og kødde med den evige landaplagen vår, altså telefonselgerene).

Nå i dag så ble jeg oppringt nok en gang, men ikke spørr meg om hvem eller hva det var. Det var tidlig, klokka var ikke halv 10 enda, og telefonen ringte, og jeg så et ukjent nummer, og da så jeg rødt av sinne, tenk og ringe meg på denne tiden av døgnet. Vedkommede som ringte fikk ikke sagt så mye, jeg spurte dama i andre enden om hun var klar over hva klokken var. Også freste jeg videre at jeg hadde vært på nattevakt (hmmm, nattevakt jeg? Ja, særlig da..hehe, men igjen noe måtte jeg da ha og si siden vedkommende ringte på ei ukristelig tid av døgnet). Så sa selgeren at hun kunne ringe igjen senere, og jeg sa bare Nei, det kan du ikke! Så la jeg på. Det hele gikk litt fort for seg. Så nå sitter jeg igrunn og lurer på hvem det var som ringte. Jaja, det får være det samme, gidder ikke tenke mere på det nå. Men hva om det ikke var en selger? Hehe, det får bare være det samme det altså.

Eneste jeg er helt sikker på når det gjelder fremtidig yrkesvalg er at: telefonselger blir hvertfall ALDRI jeg, for jeg vil nemelig ikke være en evig landeplage og et stort irritasjonsmoment for det norske folk. Litt respekt for megselv har jeg tross alt, og respekt for andre også, men unntak av telefonselgere :p

Valg 2009...

2009-08-15T16:42:00.001+02:00

Nå om dagen så virker det som om politikerene står på hvert kjøpesenter, gågater ol. Der står de da altså for å prøve og overbevise velgerne om "løgnene" sine, og prøver og forklare hvorfor akkurat du børr stemme på et bestemt parit. Men tror vi egentlig på dem?

Selv kunne jeg aldri ha vært politiker, for det og leve med så mange løgner, i mine øyner, hadde jeg ikke greid. Men vi lar oss lure år etter år, og valg etter valg. Er vi lettlurte eller? Eller er det faktisk noen som lever opp til det som de lover velgerene?

Som sagt står de rundt om kring og huker tak i deg hvor nå enn du går, sikkert ganske så irriterende kan jeg tenke meg. Heldigvis så slipper jeg dette (hvertfall hittil i år), dette er fordi at jeg ser en del yngre ut enn jeg egentlig er, og det er mange som tror at jeg ikke er fylt 18 år enda, og dermed ikke har stemmerett ved valget 2009. Så jeg må igrunn le litt inni meg når jeg ser de stakkarene som blir stoppet av de overivige politikerene, jeg sklir glatt forbi og smiler helt uskyldig, og føler meg lettet over det og ikke ha blitt stoppet i "partivelgerkontrollen".

Men er det egentlig en fordel for meg at jeg ikke blir stoppet? aner jeg igrunn så mye om de politiskepartiene og hva de egentlig står for? Svaret er nok dessverre nei

Hvordan elske seg selv?

2009-08-14T22:01:00.001+02:00

På et nettforum hvor jeg er ganske aktiv så fikk jeg en utfordring i en lek som vi hadde, og min utfordring ble "Hvordan elske seg selv?" Jeg tror ikke at det var uten grunn at akkurat jeg fikk den utfordringen, men jeg føler at jeg ga svar "på tiltale", vel her er hvertfall det som jeg skrev:

Hvordan elske seg selv: Det er lett å elske andre, det er verre å elske seg selv. Derfor gå inn for å være ditt idol. For eksempel elsker du Britney Spears, så gå inn for å være som henne. Først og fremst er utseende veldig viktig i denne prossessen. Man må gå fort opp og ned i vekt, og har du truser på så ta de av!! Barber gjerne håret, men ha alltid en parykk liggende klar. En annen viktig ting er hvordan man oppfører seg. Har du barn så må de behandles som din nye chiwawa, de passer like godt i håndvesken som på fanget i bilen. Har du paraply så er dette også et perfekt slagvåpen! Det hjelper også og gifte seg i fylla... Drikking og festing er også veldig viktig. Du vet at du har drukket nok når du våkner på rehab. neste morning. Har du sex i fylla, så ha gjerne et kamera i nærheten.... Og skal du kysse på samme kjønn, så sørg for at hele verden ser det. Elsker du Briteny Spears, og lever etter disse reglene, vil du sakte men sikkert ta feil en dag, og elske deg selv :p

Hvor lett kan en katt bli "avhengig" av noe?

2009-08-13T09:42:00.002+02:00

Min svigermor har en katt, ganske sær sådan, men har sine stunder der hun er skikkelig kosepus, Kinder er navnet, og katta er 12 år gammel. Og ganske så sær i matveien, og her er det ikke snakk om å være litt sær, men veldig sær. Bortskjemt kan man kanskje si, eller rettere sagt katta er bortskjemt. Det er ikke alle katter som får kokt fisk hver dag, og dersom Kinder skulle gå en dag uten så ville det bli et voldsomt baluba med mjauing, og hun ville ikke ha gitt seg før nykokt fisk lå i skåla.

Av og til så kan man begynne og lure på om Kinder faktisk er ren katt, for hun har nemelig knurret på postmannen, ja, du leste riktig, knurret. Jeg vet ikke hvem som ble mest overasket, postmannen eller svigermor. Kinder er passer også veldig godt på sitt teretorium, og du må ikke tro at noen uvedkommende slipper til uten at hun har sjekket. Hun kan mjaue og frese og som sagt knurre, helt til matmor sier at "Jammen Kinder dei må jo få lov og leike seg i hagen".
Men det er en person Kinder alltid er på vakt for, nemelig onkel Rolf. De to har ikke et særlig godt forhold til hverandre. Hver gang onkel Rolf sin bil høres i oppkjørselen forsvinner katta, dette slår aldri feil. Med unntak av en gang, Kinder hadde ikke fått med seg at onkel Rolf hadde kommet, for hun lå nemelig i matmors seng og sov da han kom. Så etter en stund kommer katta luskende inn på stua, med retning mot matfatet og den berømte fisken, plutselig fryser hun til, da er det onkel Rolf som sier "Heia, Kinder jeg er her jeg", katten forsvinner som et lyn, og er ikke og se på en god stund.

Men det var igrunn Kinders matavhengighet jeg skulle fortelle om, hun spiser jo annet enn fisk også da, ,men ikke så veldig mye at det gjør noe. Plutselig en dag så kom jeg over noen vareprøver på kattemat i posjonspakker med litt forskjellige smaker, og dette spiste Kinder med god appetitt, ja faktisk så god at hun overså den nykokte fisken totalt. Vi så spørrende på hverandre, for hva skulle vi gjøre når vareprøvene på Pussi var spist opp? De var nemelig ikke kommet i butikkene enda, men de var like rundt hjørnet. Og heldigvis for min svigermor kom varene i butikken før første ladning var spist opp. Ja, katten var rett og slett blitt avhengig av Pussi kattemat, og nå skal hun ha det så og si hver dag, hun vil fremdeles ha litt nykokt fisk innimellom, men det er Pussi som er favoritten. Ja, så lett kan en katt bli hekta på noe, og det bare av noen vareprøver...jaja det er da godt og vite at det kanskje ikke bare er meg som kan bli hekta på noe bare ved en liten smaksprøve i butikken.

Caro :)

2009-08-13T09:25:00.001+02:00

2009-08-13T04:41:00.001+02:00

Sommeren 2009 dro min kjære og jeg til øya Chios, som tilhører Hellas. en sjarmerende øy.
Dette var vår første skikkelige ferie sammens, og den var absolutt fantastisk :)
Vi rakk og se mye på denne fine plassen på ei uke, og vi likte oss kjempe godt der nede, men der kunne ha vært litt flere minibanker da..... Vi måtte til nabobyen Karfas for og ta ut penger, og den byen lå 4,5 km unna, men det var vel verdt turen, for når vi kom til Karfas så var der den herlige stranden :) Vi tok oss også tid til og ta en tur inn til Chios by for en liten shoppingrunde, men selve storhandelen sparte vi til den dagen vi skulle på dagstur til Tyrkia, Cesme. Der er det shopping eldorado der ja.

Det var utrolig deilig å ta seg en ferietur nå som smertene mine hadde begynt og gi seg. Så jeg så på det som en velfortjent ferie, det gjorde Johan også.

Chios 2009

2009-08-13T04:38:00.001+02:00